Vi eksporterte for rekordhøye 2,7 millioner tonn sjømat for en historisk sum på 99 milliarder kroner i 2018. Det var 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017.
Norges sjømatråd holder til en hver tid oversikt over markedspris og eksporttall, og har meldt om rekordår siden 2016. Hva dette bringer med seg av klimautslipp er ikke kartlagt like nøye.
Den siste studien kom i 2009 fra Sintef på oppdrag fra datidens Kyst- og fikseridepartement. Rapporten viste blant annet at fersk laks sendt med fly til Japan har et rundt fire ganger så stort klimaavtrykk som frosset laks sendt med båt.
Siden den gang er det ikke gitt ut flere slike rapporter, samtidig som eksporten har økt kraftig.
Tirsdag la Bellona frem nye beregninger for klimautslipp fra lakseeksport i 2017.
- Mer om fjorårets eksport: Vi eksporterte sjømat for 99 milliarder i 2018
– Om lag 20 prosent fraktes med fly
Ved å bruke eksportstatistikk fra Norges sjømatråd og SAS' utslippskalkulator beregner Bellona at eksport av fersk laks med fly gir klimautslipp tilsvarende all innenlands flytrafikk kombinert.
– Vi forutsatte at all fersk laks som sendes til Europa fraktes med lastebil, mens all fersk laks som sendes til Nord-Amerika, Asia, Afrika og Oceania går med fly, sier seniorrådgiver Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona.
Da kom de frem til at om lag 80 prosent av eksporten av fersk laks går med bil, mens resten går med fly. Totalt tilsvarte det om lag 900.000 tonn ferske lakseprodukter.
– Deretter så vi på mengden som gikk til hvert land for å finne ut hvor mye klimautslipp det tilsvarte, sier Karlsson-Drangsholt.
- Trolig et forsiktig estimat
Ved å bruke SAS' utslippskalkulator, hvor de plottet inn vekten på all eksportert fersk laks, og til hvilket land den ble sendt, endte de opp med et utslipp på cirka 1,1 millioner tonn CO2 i 2017.
Til sammenligning bruker de tall fra Statistisk sentralbyrå og Avinor om innenlands flytrafikk. De ferskeste tallene er hentet fra 2016, og viser et klimautslipp fra innenriksfart på cirka 1,2 millioner tonn CO2.
– Dermed er lakseeksport med fly like ille som all innenriks flytrafikk til sammen, sier Karlsson-Drangsholt.
– Sannsynligvis er dette et forsiktig estimat. Vi har nemlig kun inkludert laksen og ikke tatt med is og emballasje som vil øke transportveksten, legger han til.
Avinor: Lakseksport gir ikke flere flyvinger
Martin Langaas i Avinor er ansvarlig for å tilrettelegge flytransport av laks til oversjøiske markeder. Han påpeker at lakseeksport ikke fører til flere flyvinger.
– All laks som fraktes fra Norge til Asia med fly blir lagt til flyvinger som uansett ville funnet sted. 43 prosent legges i buken på passasjerfly, og resten går på returflyvinger. Dette gjør fraktkostnadene lave - rundt 10 kroner kiloen - og er grunnen til at norsk laks er konkurransedyktig i Asia.
Han forklarer at det sendes mye mer varer med fly fra Asia til Europa enn omvendt, så selv om lakseeksporten via fly skulle øke betraktelig, vil ikke det føre til flere flyvinger - kun færre tomme transportfly i retur til Asia.
– Det er altså kun vekten på laksen som utgjør klimaavtrykket i retning Asia, siden det fører til ekstra drivstoffbruk på flyvingen, sier Langaas.
– Hvis en skal angripe utslippet må man altså gjøre noe med konsumet i Norge. Det er det som gir flyvinger, ikke lakseeksporten, legger han til.
- Superkjøling: Holder laksen fersk lenger
Ny studie på trappene
Etter ti år har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) omsider bestilt en ny studie om laks og klima.
– Dette har tatt alt for langt tid. Det er ikke særlig ideelt å operere med ti år gamle tall, sier Ulf Winther, spesialrådgiver for sjømatteknologi i Sintef.
Han forteller at mange har vært interesserte i oppdaterte tall.
– Vi har akkurat startet arbeidet, og skal i hovedsak undersøke de samme produktene som i 2009-rapporten: «Energibruk og klimautslipp i eksport av norsk sjømat», sier Winther.
Rapporten skal være klar rundt juletider 2019.
- DNA-database: Skal spore opp laks på rømmen (TU Ekstra)
