Instituttene for vann-, luft- og naturforskning har sammen med oljeindustrien utviklet verktøyet, som kan simulere ulike scenarier der det slippes ut forurensning til luft.
– Disse instituttene har informasjon hver for seg som sammen gir et helhetsbilde, sier daglig leder Magne Osmundsen i EifAir, og avdelingsleder i NILU.
Vil ut av landet
I første omgang er det oljeindustrien som er aktuelle kjøpere av løsningen, i tillegg til fastlandsindustrien og rederier.
– Samtidig er det tusenvis av bedrifter i USA som har rapporteringsplikt på hva de slipper ut i luften. Det samme gjelder i EU. I Kina bygges det et nytt kullkraftverk hver uke. Det sier litt om potensialet, sier Osmundsen.
Eif-Air er i utgangspunktet laget for Norge, men kan utvides, slik at det kan selges i utlandet. Forutsetningen er at det foreligger tilstandsrapport over bakgrunnsavsetninger og tålegrenser for jord, vann og vegetasjon.
Les også: Sjefen for to milliarder forskningskroner
Enkelt også for ikke-forskere
Kjernen i verktøyet er simulatorer basert på modeller som er utviklet til bruk i forskningen.
– Det å sy sammen noe som har med seg hele biten fra utslipp til effekt, og som man ikke må være forsker for å bruke, er helt nytt. Dette verktøyet er unikt i det å sette ting sammen, slik at industrien kan bruke det til å finne ut nøyaktig hvilken effekt ulike tiltak vil ha, sier avdelingslederen.
Utslippskomponenter er foreløpig svoveldioksid, nitrogendioksid og ammoniakk. Med tiden er ambisjonen å utvikle verktøyet til å kunne si noe om risiko for helseeffekter på mennesker.
Les også:
Arbeidsintensivt
Systemet er web-basert, med databasene plassert hos forskningsinstituttene.
– Her er det snakk om de kraftigste arbeidsstasjonene vi har. En simulering tar timer, og er svært arbeidsintensiv, sier Osmundsen.
For StatoilHydro vil dette verktøyet være nyttig som et ledd i den interne beslutningsstøtteprosessen.
– Dette gjelder både i forbindelse med nye utbyggingsløsninger og ved vurdering av nye utslippsreduserende tiltak vedrørende utslipp til luft, sier prosjektleder Solveig Engen i StatoilHydro.
Les også: Slik vil klimakjendisene redde verden
- Stort potensiale
StatoilHydro var med på å starte opp utviklingen av verktøyet i 2002, og har bidratt finansielt i hele utviklingsperioden. Selskapet har også bidratt med reelle ”caser” fra norsk sokkel for uttesting av verktøyet.
– Vi har tro på at dette verktøyet har et potensiale både nasjonalt og internasjonalt, og også for andre næringer enn olje- og gassindustrien. I og med at verktøyet beregner potensiell miljørisiko og ikke bare tar hensyn til mengde utslipp, bør dette være anvendbart i mange sammenhenger, sier Engen.
