Greenpeace ser andre problemer:
– Det er en fare for at Bellona blir misbrukt for å legitimere enhver form for CO2-håndtering, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.
For de i industrien som er opptatt av at dette skal gå fort, uten at det blir stilt kritiske spørsmål, må det være en drøm å ha Bellona i denne posisjonen, mener han.
Takket nei
Ifølge Gulowsen takket Greenpeace nei til å være med i EUs CO 2-arbeid fordi det er for mye fokus på å legitimere CO 2-håndtering. Greenpeace er skeptiske til CO 2-håndtering blant annet på grunn av frykten for lekkasjer og at det fører til økte utslipp dersom CO 2 blir brukt til å øke oljeutvinningen.
– Det blir fort vanskelig å holde på rollen sin når man er veldig involvert i en prosess. Bellona er knallharde pådrivere for å sette i gang arbeid med CO2 2 -injeksjon, men de jobber ikke hardt for å sikre overvåking av prosjektene, mener Gulowsen.
Kritikk av sponsing
Greenpeace var en av flere som i fjor høst satte spørsmålstegn ved Bellonas habilitet i en artikkel i Na24. Bellona mottok i fjor 27 millioner kroner for å drive miljøvern. En stor del av pengene kom fra næringslivet.
Frank Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen, ser flere betenkelige sider ved at Bellona mottar penger fra næringslivet.
– Selv om Bellona selv hevder at de er uavhengige, skaper sponsing en kobling, og det oppstår spekulasjoner om organisasjonen er korrupt.
Lukket klubb
Aarebrot mener at Bellona er en av de mest innflytelsesrike miljøvernorganisasjonene i Norge.
– Om ikke den mest innflytelsesrike. Det er positivt at Bellona legger ned mye arbeid i å bygge opp realargumenter som bygger opp under deres meninger. Det er bra, sier Aarebrot, som derimot ser enkelte demokratiske betenkeligheter ved Bellonas innflytelse.
– Bellona er en lukket klubb. Det er på mange måter miljøforetaket Frederic Hauge AS. Da er det demokratisk betenkelig at organisasjonen har mer makt enn andre åpne miljøvernorganisasjoner med tusenvis av medlemmer.
Viktig med åpenhet
– Bellona har jobbet bevisst i mange år for å få innpass i EU-systemet. Og de har opparbeidet seg en fagekspertise på CO 2-håndtering som EU trenger, sier maktforsker Anne Therese Gullberg i Cicero. Hun tror finansieringsmodellen til Bellona gir dem muligheten til å bruke alle sine ressurser til å spesialisere seg på enkelte felt.
– Det er både fordeler og ulemper med finansieringsmodellen til Bellona. Mens de andre demokratiske miljøorganisasjonene må ta hensyn til alle medlemmene, kan Bellona velge hvilke områder de vil spesialisere seg på. Men noen er kritiske til Bellonas uavhengighet ettersom de trenger finansiell støtte fra næringslivet. Bellona hevder selv at de ikke lar seg påvirke, men i enkeltsaker er det vanskelig for andre å se hvor uavhengige de er, sier Gullberg, som derfor mener at det er svært viktig med åpenhet rundt finansieringene.
