Betong er et av verdens mest anvendte materialer og anses som en klimaversting. Men det er utviklet gode løsninger som bare venter på å bli tatt i bruk.
Verden er i dyp krise som følge av spredningen av covid-19. Dette fører til reduserte utslipp på kort sikt, men er det mulig å innrette redningspakker og virkemidler på en måte som gjør at utslippseffekten ikke reverseres så snart økonomien er på vei opp igjen?
Betong er et av verdens mest anvendte materialer, og sementen som inngår antas å bidra til 7-8 prosent av klimagassutslippene på verdensbasis. Fordi sementen i betongen står for rundt 90 prosent av utslippene, gjøres det en betydelig innsats for å redusere utslippene fra sementproduksjon. Også løsninger som innebærer karbonfangst og lagring, er en del av mulighetsbildet, men foreløpig er få prosjekter realisert i full skala.
Er bygget ditt Paris-proof?
Bygninger står for en betydelig andel av klimagassutslippene, spesielt hvis vi regner med materialene som inngår. Bygg21 og BNL har i to ulike rapporter beregnet at direkte og indirekte utslipp tilsammen utgjør 15-16 prosent av Norges samlede utslipp. Grønn Byggallianse har adoptert begrepet Paris-proof fra World Green Building Council, og mener med dette en bygning som har redusert direkte og indirekte utslipp betraktelig i forhold til en gjennomsnittsbygning og dermed har bidratt vesentlig til Paris-avtalens klimamål.
Når det gjelder produksjon av sement og betong trenger vi CCS for å redusere utslippene tilstrekkelig.
I Forskningssenteret for nullutslippsområder, FME ZEN, arbeider vi blant annet med å redusere klimafotavtrykket fra materialer. Disse utslippene regnes ikke med i nasjonal statistikk over utslipp fra byggsektoren og det er derfor få virkemidler tilgjengelig i verktøykassa. Vi forsker på virkemidler som bransjen selv kan ta i bruk, deriblant innovative forretningsmodeller og innkjøp. Det er viktig at alle byggeprosjekter stiller klimakrav til leverandører for å sikre innovasjon i miljøriktig retning.
Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg
Hvilken løsning som har lavest klimafotavtrykk i et livsløpsperspektiv vil variere med blant annet bygningstype, materialmengde, produktsammensetning og materialers levetid.
Dersom målsettingen er reduserte klimagassutslipp, bør ulike alternativer beregnes og sammenlignes før konklusjoner blir trukket om hvilke materialer som vil gi det laveste klimafotavtrykket. I Grønn Byggallianse har vi stort fokus på miljøriktig materialvalg og har flere veiledere og verktøy til hjelp ved beslutninger om både materialtype og produkt, blant annet Grønn Materialguide.
Vi kommer ikke utenom karbonfangst og lagring (CCS)
I forbindelse med store samferdselsprosjekter forventes etterspørselen etter betong å øke i Norge i årene fremover. Vi kan gjøre svært mange tiltak for å effektivisere, erstatte og ikke minst redusere ressursbruken. Tre av fire scenarier fra FNs klimapanel (2018) viser likevel at vi er avhengig av CCS dersom vi skal nå klimamålene.
Teknologien finnes, det er finansieringsløsningene som er den største utfordringen, for hvem skal betale for de første anleggene? Det etablerte kvotehandelssystemet i EU vil ikke utløse CCS i de nærmeste årene, noe som tilsier at vi trenger andre virkemidler. Til syvende og sist må sluttbrukerne være med på å betale regningen.
Men hva koster egentlig lavkarbonbetong med CCS i et byggeprosjekt? Dersom byggebransjen skal ta i bruk dette, oppgir sementprodusenter at materialkostnadene for det enkelte bygg enn så lenge vil øke. Det er likevel snakk om marginale kostnader i forhold til totale byggekostnader. Norcem har beregnet at en boligblokk med lavkarbonbetong med CCS vil kunne gi en merkostnad på rundt 70-80 kr/m2 sammenlignet med bruk av tradisjonell betong.
For mer betongintensive samferdselsprosjekter er kostnaden høyere, men bidraget til klimagassreduksjon er også større. Det offentlige bør gå foran og etterspørre lavkarbonbetong med CCS overalt hvor dette blir mulig.
Fremtidens byer skapes i Ålesund-lab
Å være først ute har en høyere kostnad fordi prisen etter hvert vil falle. Men det er også et forretningsmessig potensial i å være først ute, og her kan Norge ta eierskap hvis det er politisk vilje til det.
Norge har de to eneste fullskala CCS-anleggene i Europa, tilknyttet gassproduksjonen vår. Norcem legger nå til rette for CCS-anlegg i sementfabrikken på Brevik utenfor Porsgrunn. Dette vil bli det første fullskala CCS-anlegget tilknyttet sementproduksjon i verden. Innovasjonsgraden er svært høy, og det er også spredningspotensial.
Det offentlige må på banen
I det siste har mange aktører i byggenæringen utfordret myndighetene til å stille strengere krav til klimafotavtrykket fra bygg og byggevarer. Det gjentas at bygg i Norge ikke representerer store utslipp, men da tar man ikke med materialer i regnestykket. I BNLs rapport framkommer det at 24 prosent av utslippene i BAE-næringen kommer fra produksjon av byggevarer i Norge.
I tillegg kommer vesentlige materialutslipp knyttet til utenlandske byggevarer brukt i norske bygg. Importerte byggevarer utgjør hele 44 prosent av klimagassutslippene fra næringen hvis vi ser samlet på utslipp generert i Norge og gjennom import.
Det er derfor avgjørende å velge produkter med lave klimagassutslipp; både norske og importerte byggevarer. Når det gjelder produksjon av sement og betong trenger vi CCS for å redusere utslippene tilstrekkelig. Vi ser at mange i næringen ønsker å bygge med lavt klimafotavtrykk uansett, men for å nå nasjonale klimamål må alle bygge slik, og da trenger vi offentlige virkemidler.
Enten må myndighetene stille strenge krav til maksimalt klimafotavtrykk fra byggevarer, eller de må ta investeringskostnadene for CCS. Vi håper at virus-situasjonen vi nå står i blir en anledning til omstilling på flere plan, slik at effekten blir varig reduserte klimagassutslipp. På denne måten kan vi være i ferd med å ta et sjumilssteg inn i lavutslippssamfunnet.
Omsatte for en kvart milliard i en årrekke. Nå er trondheimsbedriften konkurs
