Doha/Qatar: Det koker i ørkenen i Qatar.
Utenfor hovedstaden Doha bygger Hydro verdens største aluminiumsverk i ett trinn. Gradestokken ligger tett oppunder 50 grader i skyggen, luftfuktigheten er over 90 prosent.
Stekende sol og kastevinder med sand brenner i huden. Dette er et av verdens mest ugjestmilde steder.
Varmt slit
Hydro sliter i ørkenlandet. Hele Qatar er en stor byggeplass med byggekraner overalt. En tredjedel av alle verdens kraner befinner seg i Golfområdet.
Det intense byggekappløpet fører til en knallhard kamp om råvarene, og det er fare for at mangel på betong skal skape forsinkelser.
– Byggeboomen fører til at vi sliter med å få stabile betongleveranser. Dette kan forsinke prosjektet. Men vi prøver å sikre oss så langt det er mulig. Vi kjøper inn så mye av råvarene vi kan få tak i, og vi har laget egne miksesentraler på industriområdet, sier administrerende direktør i Qatalum, Truls Gautesen.
Tungrodd og omstendelig
Betongmangel er ikke det eneste Hydro sliter med. Samarbeidet med Qatar Petroleum og spesielt miljøvernmyndighetene i landet, er rigid og tungrodd.
– Qatar Petroleum har ingen kompetanse på aluminium. Dessuten har qatarerne en veldig byråkratisk arbeidsform. Vi har mye å slåss mot. Det er krig om ressursene, vi har en svært stram tidsplan og det er et sterkt kostnadspress i området, sier Gautesen.
Les også: Norsk familie i Qatar: -Vi trives i Doha
Gjør jobben på egen hånd
Hydros velrenommerte prosjektorganisasjon står hovedsakelig for byggingen av Qatalum-verket alene. Qatar Petroleum stiller med penger og naturgass. For øvrig har olje- og gassgiganten lite å stille opp med.
– Det er veldig greit å kjøre et løp uten at mange qatarer skal bestemme. Vi har hatt så store samarbeidsproblemer med Qatar Petroleum og qatarske myndigheter at det har vært fare for utsettelser i prosjektet, sier prosjektleder Erik Smith. Han forteller at qatarerne er livredde for å ta beslutninger.
– De involverte på qatarsk side tar ingen avgjørelser, men gir bare anbefalinger til myndighetene i landet. Og de er ekstremt forsiktige, noe som gjør at ting går veldig sakte. I perioder har det sett helt håpløst ut. Dette prosjektet krever tålmodighet. Heldigvis er det andre som har mer tålmodighet enn jeg har, sier Smith.
.png){kind=logo}
Stram tidsplan
– Den største utfordringen er å holde framdriftsplanen, sier Gautesen. Han understreker at prosjektet foreløpig går etter tidsplanen og ligger omtrent på budsjett. – Men det er utfordrende å holde budsjettet. Den lokale valutaen er bundet opp mot amerikanske dollar som har falt ganske kraftig. Dette har ført til sterk inflasjon. I tillegg har materialprisene har økt kraftig, sier Gautesen.
Negativt overrasket
I Qatars ørken kan man se utallige flammer fra gassfakling. De enorme naturgassressursene har ført til at landet har verdens høyeste CO 2-utslipp per innbygger. Men til manges overraskelse er myndighetene likevel opptatt av å bevare miljøet. Hydros prosjektleder Erik Smith har flere ganger blitt tatt på senga av strenge qatarske miljømyndigheter.
– Det rigide miljøregelverket har vært en negativ overraskelse. Vi hadde ikke forventet at det skulle være så strengt. Noen ganger føler vi at det går over alle støvelskaft. Blant annet var det et område inne på industritomta hvor det var vokst opp noe gress, antagelig på grunn av lekkasjer i kloakken. Dette bestemte myndighetene seg for å verne. Vi måtte også finne et helt nytt havneområde da det viste seg at det vokste sjøgress på havbunnen. Det er jo forståelig at de ønsker å bevare det lille som vokser i dette landet, men vi var ikke forberedt på at det skulle være så strengt, sier Smith.
Sandmangel i ørkenen
Uforutsigbarheten til de qatarske miljømyndighetene førte også til at Hydro plutselig sto uten sand – midt i ørkenen.
– Store deler av byggetomten lå under havnivå. Derfor måtte vi løfte grunnen med over to meter for å sikre anlegget mot havet. Dette skulle vi gjøre med sand fra ørkenen noen få mil unna. Men etter at vi var godt i gang med å ta ut sanden, fikk vi beskjed om å stanse arbeidet umiddelbart. Myndighetene hadde plutselig bestemt seg for å verne disse sanddynene. Det ble en enorm utfordring å finne 10 millioner tonn sand for å heve et område som tilsvarer 260 fotballbaner med to meter. 200 000 lastebillass måtte kjøre til sammen 20 millioner kilometer for å få all sanden på plass, forteller Smith.
Flaskehals
Det enorme presset på hovedhavnen i Doha skaper også utfordringer for prosjektet.
– Det er vanskelig å få inn alt nødvendig utstyr fra havnen på grunn av sprengt kapasitet. I tillegg er det store problemer forbundet med fortolling av varer og utstyr. Det er veldig strenge fortollingsregler i Qatar. Spesielt vanskelig er det å innføre kjemikalier. Dermed blir havnen i Doha en flaskehals for Qatalum-prosjektet, sier Truls Gautesen.
Mye gjenstår
Erik Smith er stolt over hva megaprosjektet han leder har fått til så langt.
– Dette er et prosjekt som vil bane vei for mange senere prosjekter i Qatar. Vi er sånn sett prøvekaniner, sier Smith. Han har en imponerende logg:
10 millioner arbeidstimer er gjennomført. 40 millioner timer gjenstår hvis prosjektet går som planlagt. Det kan bli vanskelig. Men takket være en helproff norsk prosjektorganisasjon er første trinn av Qatalum-prosjektet 36 prosent ferdigstilt. Selv om den norske ledelsen har måttet svelge mange qatarske kameler.
