Nybergsund bru er et resultat av konkurranse på mer enn en måte. Ikke bare har entreprenører konkurrert om kontrakten, det har også vært konkurranse mellom to brutyper. Da jobben ble lyst ut, kunne entreprenørene velge mellom en buebru i tre med 3 spenn og en nettverksbru i stål med ett spenn.
Vegvesenet har tidligere fått kritikk, spesielt fra stålindustrien, for ikke å ha lansert alternativer til trebruer. En nettverksbru er neppe det billigste alternativet til en buebru i tre, men ikke det dyreste heller. Beregninger har vist at nettverksbruer er billigere enn buebruer i stål på lange spenn. Likevel viste tallene fra anbudsåpningen at trebrua ble klart billigere enn nettverksbrua.
Ingen fortid i Vegvesenet
Vegvesenet har sendt 3 kjørebruer av tre ut på anbud etter at produksjonsavdelingen ble skilt ut og omgjort til entreprenørselskapet Mesta. Og det ble Mesta som fikk to av de tre brukontraktene. Betonmast er dermed den første og foreløpig eneste entreprenør uten en ”fortid” i Vegvesenet som har bygd en kjørebru i tre på det norske vegnettet. Akkurat det er ikke så oppsiktvekkende. Betonmast satser hardt på å få et godt fotfeste innenfor vegsektoren og har tatt større og større oppdrag de siste årene.
Slutt på Entreprenør
Som stavemåten antyder (betong uten g) kan Betonmast føre sine aner langt tilbake. Firmaet ble stiftet i 1923 og spesialiserte seg på bygging av kraftlinjer med betongmaster. På 50-tallet hadde firmaet bygd 4 000 km slike linjer. Da stål utkonkurrerte betong som byggemateriale for master, måtte Betonmast skaffe seg flere bein å stå på. I løpet av 80-tallet begynte firmaet å markere seg innenfor veg- og jernbanebygging.
I 1999 ble det delt i to selskaper: Betonmast Entreprenør (også kjent som BME) og Betonmast Energi. Det siste ble avviklet i 2002. I år bestemte firmaet seg for å gå tilbake til sitt opprinnelig navn, Betonmast (uten ”Entreprenør”).
Vegbygging er et av satsingsområdene. Adm. dir Petter Vistnes er ikke i tvil om at det er plass til flere i dette markedet.
Skreddersydd for Moelven
- Vi ønsker å etablere oss i eliteserien blant norske entreprenører. Fra 2002 til 2004 har vi økt den totale omsetningen fra 121 til 156 millioner kroner. I år regner vi med å komme opp i ca. 250 millioner. I tiden framover venter vi en økning i omsetningen på ca. 20 % årlig, sier Vistnes.
- Moelven Limtre har hatt leveranse av trekonstruksjonene på alle trebruer som er bygd i moderne tid. Vurderte dere å prøve noen andre?
- Ja, vi vurderte det, men vi kom fram til at vi ikke hadde noen alternativer. Nybergsund bru er nærmest skreddersydd for Moelven.
- Hva synes du om det?
- Det er forståelig at Vegvesenet prosjekterer med tanke på hva Moelven kan produsere. Bærende konstruksjoner for store trebruer blir ikke serieprodusert.
Ødemark i Trysil
- Nybergsund er for ødemark å regne sammenlignet med de stedene Betonmast har jobbet de siste årene. Er det tilfeldig at dere stadig jobber på trange byggeplasser med mye trafikk?
- Nei, vi har skaffet oss mye kompetanse på å jobbe under slike forhold, ikke minst ved oppdrag for Jernbaneverket. Da har vi ofte jobbet tett inntil passerende tog og perronger fulle av folk.
- Dette blir ikke den siste trebrua i Norge. Kan Vegvesenet regne med å få flere anbud fra Betonmast?
- Helt sikkert. Dette har gitt mersmak. Og det viktigste av alt: Byggherren er godt fornøyd. Det er for øvrig ikke den første trebrua vi har bygd. I 2002 bygde vi en overgangsbru over jernbanen på Stange på oppdrag fra Jernbaneverket, sier Petter Vistnes.
