– Vi erkjenner at ueksploderte sprengladninger fra klaseammunisjon utgjør en risiko for sivile. Det var derfor vi utsatte denne beslutningen i det lengste, sa Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan da han kunngjorde USAs beslutningen fredag.
Ifølge Pentagon vil klasevåpen inngå i en ny pakke med amerikansk militærhjelp for 8,5 milliarder kroner til Ukraina.
President Joe Biden kaller i et intervju med CNN beslutningen om å sende klasevåpen til Ukraina svært vanskelig.
.jpg)
– Jeg diskuterte det med våre allierte, jeg diskuterte det med våre venner i Kongressen. Ukrainerne er i ferd med å gå tomme for ammunisjon, sier han i intervjuet.
Biden understreket at beslutningen å sende klasevåpen er midlertidig og skyldes at USAs egne lagre av artillerigranater nå begynner å tømmes.
– Jeg fulgte derfor oppfordringen fra forsvarsdepartementet om å tillate dette i en overgangsperiode mens vi skaffer mer 155mm artillerigranater til ukrainerne, sier han.
Norge sender jagerfly til Ukraina
Forbyr
Den internasjonale klasevåpenkonvensjonen forbyr all produksjon og bruk av slike våpen. Norge var det første landet som undertegnet konvensjonen, som trådte i kraft i 2010. Den er nå ratifisert av 111 land, men USA og Ukraina er ikke blant dem.
Klasevåpen er bomber, granater eller stridshoder som åpner seg i luften og sprer hundrevis av mindre sprengladninger over et stort område.
Udetonerte sprengladninger kan bli liggende i mange år etter at krigshandlingene er over og rammer ofte sivile som får revet av armer og bein.
Ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) blir opptil 40 prosent av sprengladningene i enkelte tilfeller liggende ueksplodert tilbake på bakken, der de kan drepe og lemleste i årevis.
Nei fra Norge
Ukraina ba tidligere i år alle vestlige allierte om å bidra med klasevåpen til bruk mot russiske styrker.
Fra norsk side ble ønsket møtt med hoderisting.
– Det er helt uaktuelt, og det vil jeg markere veldig tydelig. Vi tar avstand fra all bruk av klasevåpen, slo statsminister Jonas Gahr Støre fast.
Tyskland gir grønt lys for bruk av våpen i Russland
Norsk initiativ
Det var Norge som under daværende utenriksminister Støre i sin tid tok initiativ til et internasjonalt forbud mot klasevåpen.
Human Rights Watch har gjentatte ganger tidligere dokumentert at Ukraina benytter slike våpen i krigen, noe også Russland har gjort i stort omfang.
Ukrainas militære ledelse hevder klasevåpen vil være til hjelp når landet skal forsøke å gjenerobre okkuperte områder der russiske styrker har etablert sterke forsvarsverk.
Ingen holdning
Kyivs forespørsel om klasevåpen ble imidlertid møtt med en kald skulder fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tidligere i år.
– Nato har verken anbefalt eller levert denne typen våpen. Vi leverer artilleri og andre typer våpen, men ikke klasevåpen, sa Stoltenberg i februar.
Fredag var Stoltenberg mer vag da han på nytt fikk spørsmål om klasevåpen.
– Nato som allianse har ikke noen holdning til klasevåpenkonvensjonen, sa han.
– Det er opp til enkeltmedlemmer å ta en beslutning om leveranser og militærforsyninger til Ukraina, sa Stoltenberg.
23 av Natos 30 medlemsland har hittil ratifisert Klasevåpenkonvensjonen, viser en gjennomgang NTB har gjort.
Nei fra Tyskland
Tyskland er et av landene som har ratifisert konvensjonen og kommer ikke til å sende slike våpen, slo forsvarsminister Boris Pistorius fast fredag.
– Dette er ikke et alternativ for oss, sa Pistorius.
FNs generalsekretær António Guterres er også helt klar i sin motstand mot slike våpen.
– Generalsekretæren støtter konvensjonen som ble vedtatt for 15 år siden, og han vil at alle land skal etterleve denne konvensjonen, sa en talsmann fredag.
Helomvending
USAs FN-ambassadør Linda Greenfield-Thomas tok også klar avstand fra bruk av slike våpen i FNs hovedforsamling i mars i fjor.
– Vi har sett videoer av russiske styrker som flytter eksepsjonelt dødelige våpen inn i Ukraina som ikke har noen plass på slagmarken, sa hun.
– Dette inkluderer klaseammunisjon og vakuumbomber, som er forbudt i henhold til Genève-konvensjonen, la hun til.
IAEA: Faren for ulykke øker ved ukrainsk atomkraftverk
