Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Det var i fjor høst at USAs president, Joe Biden, fikk på plass den store støttepakken for fornybar energi, kalt Inflation Reduction Act (IRA). Med aktiv bruk av skattekreditter skulle selskaper lokkes til å investere i nye fornybarprosjekter i USA. Pakken utløste tilløp til panikk i EU. I desember i fjor åpnet EU-toppmøtet for å lette på statsstøttereglene for å møte den amerikanske pakken. Men dette er kontroversielt innad i EU. IRA har vært på dagsordenen i en rekke møter mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og president Biden.
I februar var det prosjekter tilsvarende 9 millioner tonn årlig produksjon av hydrogen under planlegging i USA frem til 2030, tallet er nå 13 millioner tonn. Lederen for Rystad Energys kontor i Brussel, Tore Guldbrandsøy, mener dette i stor grad skyldes at den amerikanske støttepakken har fått fart på planleggingen.
.jpg)
Men IRA har ikke ført til en drastisk nedgang i prosjekter i Europa, slik de største pessimistene hevdet.
Tallene fra Rystad Energy viser at antall planlagte tonn hydrogen har økt med 0,5 millioner tonn i EU siden februar, til 13 millioner tonn. Innenfor hydrogenproduksjon, det gjelder både grønt og blått hydrogen, viser ikke disse tallene noen planlagt industriflukt til USA fra EU.
Det er nå altså planlagt like mye ny hydrogenproduksjon i EU som i USA frem til 2030, men i USA øker det mer enn i EU.
Det er viktig å understreke at produksjon under planlegging gjelder prosjekter der investeringsbeslutninger ennå ikke er tatt.
Grønt hydrogen lages med elektrolyse og fornybar energi, mens blå lages ved å ta CO2 ut av naturgass ved hjelp av karbonfangst og -lagring. Den siste måten å fremstille hydrogen på, er noe Norge satser tungt på for å sikre et lengre liv for de norske gassressursene.
EU klart å demme opp?
– Betyr det at EU har lyktes med å demme litt opp for trusselen fra amerikanerne med andre tiltak?
– Vi ser en enormt stor interesse for hydrogenprosjekter og muligheter i Europa. Det skjer selv om de fleste prosjekter vil kreve en eller annen form for finansiell støtte fra myndighetene for å få de planlagte prosjektene besluttet for utbygging, sier Guldbrandsøy.
– En del aktører har indikert at de heller vil investere i USA. Grunnen er bedre, raskere og klarere støtteordninger der. Men med den store interessen for hydrogenprosjekter har dette likevel ikke ført til en nedgang i planlagte prosjekter i Europa.
EU skal satse
I EU-kommisjonens Repower EU-program skal EU innen 2030 doble innenlands fornybart (grønt) hydrogen til 10 millioner tonn årlig og importere like mye. Selv om det ifølge Global Data var en økning i produksjonen av grønt hydrogen med 44 prosent fra 2021 til 2022, er ikke det nok om de ambisiøse klimamålene skal nås. Men planene er der for at målene skal nås.
Et av tiltakene som EU jobber med, er etableringen av en hydrogenbank. Målet er at denne skal ha 800 millioner euro til fordeling ved slutten av 2023. Pengene skal komme fra EUs innovasjonsfond. Dette fondet, sammen med penger fra medlemsstatenes budsjetter, skal finansiere hydrogenprosjekter.
Ny Statnett-klage: – Misvisende å påstå at vi ønsker oss andres nettilgang
Norge vil være med på EUs satsing
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la nylig frem det han kaller «Nye tiltak for raskere omstilling til grønn industri». Et av punktene er at Norge tar sikte på å knytte seg til EUs hydrogenbank. Målet er at norske prosjekter kan søke om støtte herfra.
Nærings- og fiskeridepartementets kommunikasjonsavdeling skriver i en e-post til Energi og Klima:
«Innovasjonsfondet tar sikte på å utlyse en auksjonspilot for grønt hydrogen i fjerde kvartal 2023. Regjeringen tar sikte på at norske prosjekter vil kunne delta i den kommende hydrogenauksjonen under EUs innovasjonsfond. Vi har tett dialog med Kommisjonen om viktigheten av norsk deltakelse.»
