Mens andre land i vesten har hatt en reduksjon i antall omkomne i boligbranner de siste årene har tallet økt i Norge. Mye av dette kan skyldes statistiske variasjoner, likevel har dødsfallene ført til frykt og fokus på brannsikkerhet i Norge. Særlig skyldes dette flere katastrofebranner det siste året. Som en følge har myndighetene satt som mål å redusere antall omkomne i boligbranner.
I Norge har vi en evakueringsstrategi som kalles simultan evakuering. Strategien går ut på at en brann skal detekteres og varsles på et tidlig stadium, og at varslingen skal føre til en simultan tømming av bygningen. I boligblokker er dette en utfordring siden det forekommer mange feilalarmer, samtidig som det er vanskelig å verifisere om det brenner hos naboen.
I kombinasjon gir dette lang reaksjonstid. Under en brann i slike bygninger skjer de fleste dødsfall i brannleiligheten, men en del branner fører også til at folk omkommer utenfor brannleiligheten. Statistikk og erfaringer fra bla. Norge, Sverige, England, Storbritannia, USA og Canada viser at disse dødsfallene skjer i korridorer og trapperom som følge av røykforgiftning.
Undersøkelser viser at folk går ut i røykfylte rømningsveier fordi de er opplært til å komme seg ut og fordi de tror det er mulig å komme ut. Videre viser det seg at det er svært sjelden at brann og røyk sprer seg til andre leiligheter, selv i usprinklede bygninger. Konklusjonen er at evakueringsfasen tar flere liv enn det å bli i egen leilighet.
Ved å studere andre land finnes løsningen på hvordan det er mulig å unngå at folk omkommer i røykfylte rømningsveier. I disse landene er det allmenn praksis at boligblokker ikke evakueres ved brann, den såkalte ”defend in place”-strategien, som gjelder for alle nyere betongblokker.
I Sverige påpekte brannsjefen i Stockholm at de omkomne i den nylige katastrofebrannen ville ha overlevd om de hadde holdt seg i egen leilighet. I USA er det til og med gjort undersøkelser på hva folk gjør mens de venter på at brannvesenet skal slukke brannen hos naboen.
En mulig løsning for å forhindre evakuering i røykfylte arealer er, i tillegg til informasjon og opplæring, å ta bort det mest stressende og unødvendige tiltaket, alarmering av hele bygningen. I Storbritannia er man bevisst på at boligblokker ikke skal ha brannalarmanlegg med varsling til hele bygningen.
I tillegg til at ”defend in place” forhindrer dødsfall, forhindrer man at røyk spres i bygningen og at brannvesenet forstyrres i sin innsats. Samtidig er denne evakueringsstrategien løsningen på alle utfordringer med at boligblokker skal tilfredsstille krav til universell utforming.
I disse dager er ny teknisk forskrift på høring, med forslag om å påby brannalarmanlegg i alle boligblokker og følgende anbefaling: ”Det kan være formålstjenlig at røykdeteksjon i leiligheter kun gir internt varsel, mens røykdeteksjon i fellesrom (trapperom, kjeller og loft) gir varsel i hele byggverket”.
Myndighetene i Norge foreslår med andre ord at folk skal ut i rømningsveiene når de har fått verifisert at det er kritiske forhold i rømningsveiene. Forslaget går også ut på at Norge som første land skal påby sprinkling av alle boligblokker. Sprinkling medfører at det i praksis aldri vil forekomme røyk- eller brannspredning til andre leiligheter.
Om sprinklerforslaget blir vedtatt er opp til politikerne, som må ta standpunkt til om noe som ikke finnes positivt i kostnytteanalyser skal påbys. Men, kanskje det kan være økonomisk formålstjenelig å sprinkle boligblokker?
Når det ikke er nødvendig å evakuere en boligblokk, er det da nødvendig at Norge skiller seg fra andre land ved å kreve en alternativ rømningsvei i form av et unødvendig trapperom?
Det er da interessant å referere til de britiske myndighetene sitt syn på saken: ”putting more than one stairway into the building would be a pointless waste of resources”, Brian Martin, Department for Communities and Local Government.
