65 prosent av de vitenskapelig ansatte innen humaniora publiserte populærvitenskapelige artikler i perioden 1998-2000. Blant kollegene innen teknologifagene gjorde bare 38 prosent det samme.
Rundt halvparten av forskerne innen humaniora og samfunnsvitenskap bidro til den allmenne samfunnsdebatten, mot bare vel 20 prosent innen naturvitenskap og teknologi, ifølge en undersøkelse gjengitt i bladet Forskningspolitikk.
Undersøkelsen er gjennomført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (Nifu) blant vitenskapelig ansatte ved landets fire universiteter og tre vitenskapelige høyskoler. Forskerne ble spurt om de hadde publisert populærvitenskapelige artikler eller på annen måte bidratt i samfunnsdebatten, for eksempel om deres fou-arbeid var blitt omtalt i media.
Forskerne innen humaniora og samfunnsvitenskap er jevnt over mest aktive. Men fagforskjellene er mindre når det kommer til hvem som blir intervjuet eller omtalt i media.
Til sammen halvparten opplyste at de hadde publisert vitenskapelige artikler i løpet av treårsperiden. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i publiseringsaktiviteten. Seks prosent av de vitenskapelige ansatte står for halvparten av alle populærvitenskapelige bidragene. Halvparten av alle bidrag til den allmenne samfunnsdebatt er publisert av fire prosent av forskerne.
Forskerne som er aktive med allmennrettet formidling, viser seg å være mer aktive også når det gjelder vitenskapelig publisering.
