ENERGI: Styrter verden inn i et energiforbruk som skulle verne om miljøet, men som kan ha motsatt effekt? Har populistiske slagord skapt tro på at bio slokker alle sorger?
Tyske media beretter i disse dager om en bioboble som er i ferd med å sprekke. Myndighetene har drevet propaganda for biodrivstoff med god støtte fra bondenæringen som venter seg en prisbonanza. Bilprodusentene er også en god alliert, biodrivstoff krever ingen teknologiske undere og har bare halvparten så store CO 2-utslipp som fossile drivstoffer. Image er på plass. Men kanskje ikke helt på plass.
Hogsten i Brasils regnskoger satte i fjor nye rekorder og større områder dyrkes opp. På kort tid har matprodusenten Brasil blitt verdens største eksportør av kjøtt og går nå også forbi USA som største kornmagasin for verdens befolkning. Etterspørsel etter biodrivstoff bidrar i tillegg til at svære soya- og sukkerrørsplantasjer popper opp, særlig i myrlendt terreng og i regnskogene. De skulle i utgangspunktet være en økende CO 2-bindende ressurs, men i stedet skjer det motsatte.
Verken Europa eller Nord-Amerika har mulighet til å skaffe nok bioråstoff fra egne avlinger. Importen skjer aller mest fra Brasil og Indonesia der de store våtområdene befinner seg. Bio er mangelvare, prisutviklingen ble 30-50 prosent i fjor og ga en fristende god økonomi.
Bioboblen risikerer å sprekke fordi miljøregnskapet kanskje ikke går opp til bios fordel. Når regnskapet belastes bruken av kunstgjødsel, vann, plantevernmidler og – faktisk – reduksjonen av de CO 2-bindende våtmarker, kan det spøke for de mange populære slagord. Vi har da ennå ikke lagt inn vanskelighetene for verdens befolkning med dramatisk høyere priser på det daglige brød.
Erik Brand Olimb
Sivilingeniør Tekna
