Biofuel Africa, et underselskap av norske Solar Harvest, har vært i hardt vær lenge.
Konkurs
Tidligere i år trakk StatoilHydro seg som investor etter at det ble fremsatt mistanker om bestikkelser i selskapet.
Det førte til at Biofuel AS gikk konkurs, hvorpå grunnleggerne Arne Helvig og Steinar Kolnes benyttet muligheten til å overta selskapet med gjeld og beholdning gjennom nevnte Solar Harvest.
Og nylig ble Biofuels virksomhet i Ghana kritisert av organisasjonen ActionAid Ghana i en rapport.
Der ble det hevdet at Biofuel ryddet landområder uten godkjenning og nektet å betale mer enn halvparten av det lokalbefolkningen anså som rimelig leie, skrev Klassekampen.
– Løgn
I Ghana er det nemlig ikke lovlig for utlendinger å eie land, og når leiekontraktene utgår tilfaller både jorda og de opparbeidede ressursene lokalbefolkningen.
Styreleder Steinar Kolnes i Solar Harvest kvitterte med at ingen er blitt fordrevet som følge av selskapets virksomhet.
– Vi er ikke feilfrie, og vi har gjort feil. Men det har vært en antibiodrivstoffbølge nå, og vi blir vist frem som et skrekkeksempel på alt som er galt med biodrivstoff. Det meste er rett og slett løgn, sa han til avisen.
Hardfør nøtt
Biofuel Africa driver med produksjon av de såkalte jatrophanøttene.
Jatropha er en giftig plante som kan vokse på nærmest hvilken jord som helst, og dermed ikke krever areal som kunne vært brukt til matproduksjon.
Den krever heller ikke særlig mye vann og nøtten den produserer inneholder mellom 27 og 40 prosent olje som igjen kan raffinereres til biodrivstoff av høy kvalitet.
En livsløpsanalyse gjort av belgiske SGS Belgium på vegne av Biofuel konstaterte at biodrivstoff av jatropha reduserer klimagassutslippene med 78 prosent sammenlignet med vanlig diesel.
Mer mat
I 2008 ble 220 mål av selskapets land plantet med matplanter og bestyrt av lokale bønder.
Etter hvert ble det klart at jorda ikke lenger holdt mål til matproduksjon, ettersom den var helt utarmet for næringsstoffer.
Det gjorde at bøndene fikk tilbud om å flytte til mer fruktbare landområder i nærheten, hvor Biofuel ryddet og pløyet jorda, og bøndene selv fikk plante kassava, søtpoteter, mais, ris, bønner og jordnøtter.
I løpet av det siste året har arealet av Biofuels land som brukes til mat vokst til nesten 2200 mål.
– Tidligere gjorde lokalbøndene arbeidet stort sett for hånd, men når vi kom inn med maskiner kunne vi rydde langt mer effektivt, og de har følgelig fått større områder til matproduksjon. Vi føler at vi dermed kan motbevise det mange sier, nemlig at biodrivstoff konkurrerer med mat. Vi har derimot vist at det kan øke matproduksjonen, sier Steinar Kolnes til Teknisk Ukeblad.
– Hvordan går det med kultiveringen av jatropha?
– Jo, den går fremover. Vi har plantet cirka 6600 mål, og plantene har utviklet seg bedre enn vi forutstå. På enkelte testområder har vi produsert fire ganger mer enn anslått, og til og med mer enn du klarer å produserer med palmeolje, sier Kolnes.
Vanskelig økonomi
Han påpeker imidlertid at det dreier seg om produksjon i liten skala, og at teknikken må videreutvikles for å kunne gjøres økonomisk fruktbar i stor skala.
Økonomien er fortsatt problematisk for Biofuel, som i dag mangler kapital til å videreutvikle og utvide jatropha-farmen.
– Men vi har en maskinpark som leies ut blant annet til entreprenører, og det gir en del inntekter. Det går ut over videreutvikling av farmen, men gjør at driften i Ghana går rundt, sier Kolnes.
Planlagte investeringer krever både nye lånefasiliteter og støtte fra offentlige programmer.
Innen 2011
Blant annet jobber de med å bygge en fabrikk for såkalt solventekstraksjon av jatropha-oljen – oljeutvinning ved hjelp av heksan som løsemiddel.
– Når kan dere ha i gang jatropha-produksjon i stor skala?
– Om vi får de lånefasilitetene vi håper innen rimelig tid, håper vi å gå i positiv drift innen 2011, sier Kolnes, for øvrig på telefon fra Amsterdam, på vei til Ghana for samtaler med ministre i forskjellige sektorer.
