.jpg){kind=small}
Matavfallet fra Oslos innbyggere har siden 2013 blitt gjort om til biogass og gjødsel. 16.765 tonn matavfall fra millioner av grønne poser havnet her i 2016.
Det er bare et problem. Anlegget har vesentlige tekniske mangler, ifølge Oslo kommune. De har derfor formelt ikke overtatt biogassanlegget - tre og et halvt år etter at det skulle vært levert nøkkelklart.
Kommunen mener anlegget ikke er ferdigstilt og ikke i kontraktsmessig stand.
Det er det norske teknologifirmaet Cambi som har bygget anlegget. De har på sin side saksøkt kommunen og krever 45 millioner kroner.
Oslo kommune på sin side krever 75 millioner kroner i blant annet dagbøter.
- Med norsk teknologi: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
Måtte fakle gassen
Det var norske Cambi som fikk kontrakten på 350 millioner kroner for å bygge det som omtales som Europas mest moderne biogassanlegg. Her produseres blant annet drivstoff til flere av Ruters busser.
Cambi omtalte det som et gjennombrudd for deres teknologi med termisk hydrolyse (THP), da de vant kontrakten. Den patenterte teknologien får ut mer biogass ut av matavfall enn det som har vært vanlig, i tillegg blir avfallet sterilisert og blir derfor egnet som gjødsel.
Alt har imidlertid ikke gått etter planen. I 2015 måtte anlegget fakle 1,2 millioner kubikkmeter biogass.
En av årsakene var forsinket ferdigstillelse av oppgraderingsanlegget for biogassen - der gassen gjøres om til flytende biometan.
Riktignok har problemene på anlegget blitt mindre, ifølge Energigjenvinningsetaten. Men dersom ikke Cambi og kommunen blir enige i en rettsmekling til høsten, venter en fem ukers rettssak til neste vår.
– Vi har opplevd en del tekniske utfordringer, forteller Nils Finn Lumholdt daglig leder for biogassanlegget til Teknisk Ukeblad.
Han legger til at anlegget nå stort sett er veldig mye mer stabilt enn det har vært på lenge. Nå blir 75 prosent av den produserte biogassen levert.
– Vi har fortsatt utfordringer med robustheten på anlegget. Vi må gjøre noen oppgraderinger, med tanke på vedlikehold og robusthet, forteller Lumholdt.
- Heller biogass enn palmeolje: «Når vi utnytter metan fra biogass, sparer vi miljøet to ganger»
– Tull med kompressorpumper
Et av problemene har vært å gjøre biogassen flytende. Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt teknologien som er levert av Wärtsilä og som går ut på å komprimere gassen og kjøle den ned til minus 162 grader.
Sjefen for anlegget utdyper de tekniske problemene slik:
– På oppgradering av LBG har det til dels vært store tekniske utfordringer med Cambis leverandør og deres underleverandør av kompressorpumper som vi bruker i anlegget. De har vært rimelig ustabile og det har vært mye tull med pumpene. Det har vært store utfordringer der, forteller han.
– De andre utfordringene går primært på robusthet. Vi har høyere vedlikeholdskostnader enn forventet på anlegget. Vi må gjøre noen grep i løpet av 2018 for å optimalisere den delen av fabrikken, forteller han.
Gjennom endringer og tilleggsinvesteringer regner Energigjenvinningsetaten med at anlegget skal yte som avtalt i løpet av 2017 - 2018.
Lumholdt ønsker ikke å kommentere tvisten kommunen er involvert i, mens den er under behandling. «Det er usikkert om saken blir løst i minnelighet eller om det blir en rettssak», skriver etaten i 2016-rapporten.
- Cambis teknologi: Gjør det enklere å få ut energi fra avfall
Mener de har fulgt kontrakten
Cambis advokat Erlend Holstrøm i Wikborg Rein svarer nå på vegne av selskapet.
– Cambi har beklageligvis sett seg nødt til å ta rettslige skritt for å følge opp sine krav mot Oslo kommune etter byggingen av et biogassanlegg på Romerike, skriver Holstrøm.
– Anlegget har i flere år behandlet alt matavfall i Oslo kommune i samsvar med definerte krav i kontrakten. Søksmålet gjelder omtvistede betalingskrav og motkrav i sluttoppgjøret under kontrakten. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere saken som står for retten, fortsetter han.
- «Herr Søppelhjul»: Bruker vann- og solkraft for å spise søppel i havet
