Brussel: EU anser de såkalte livsvitenskapene som den andre bølgen i kunnskapsøkonomien, nest etter informasjonsteknologien. I likhet med IT griper også bioteknologi inn i en rekke områder - eksempelvis medisin og helse, landbruk, materialteknologi og miljø - og betraktes som en nøkkel til fremtidig verdiskaping i Europa.
Norsk parallell
EU-landene vedtok i mars i år en bioteknologistrategi samt en 30-punkts handlingsplan, med det 6. rammeprogrammet som et sentralt instrument.
- EUs bioteknologisatsing kom samtidig med den norske FUGE-satsingen. Dette åpner muligheter for norske miljøer, sier forskningsråd Gard Titlestad. Bioteknologi er 20. juni tema på et møte i Norsk Forsknings og IT-Forum i Brussel.
Vil ta igjen USA
Mindre bioteknologiselskaper vokser frem i rask takt i Europa, som i dag har flere biotek-selskaper enn USA - 1570 mot 1273. Derimot har amerikanske biotek-selskaper tre ganger høyere omsetning og sysselsetter langt flere folk (162.000 i USA mot 61.000 i Europa). De har i tillegg en sterkere kapitalbase og flere produkter i kjømda.
For å hente inn forspranget mener EU det er nødvendig med økt samordning av menneskelige ressurser, penger og regelverk. EUs handlingsplan omfatter tiltak innen blant annet utdanning, nettverksbygging, kapitaltilgang, patentrettigheter, etikk og styring.
Stridstema
De etiske retningslinjene for bioteknologisk forskning har vært et av stridstemaene mellom de europeiske institusjonene i arbeidet med utformingen av forskningsprogrammet.
I dag er det kommet frem til et kompromiss om at det ikke skal gis penger til forskning som omfatter reproduktiv kloning av mennesker, endring av menneskets arvemateriale som kan bringes videre til senere generasjoner, og produksjon av menneskelige fostre kun for forskning. Kommisjonen vil heller ikke støtte dyreforsøk der det finnes alternative forsøksmedier.
EU åpner imidlertid for støtte til forskning på allerede eksisterende stamcellelinjer, overskytende egg fra prøverørsbefruktning og aborterte fostre, forutsatt at de aktuelle landene godkjenner slik forskning.
