Et lekfolkspanel anbefaler å lempe på dagens bioteknologilov, ved at det åpnes for forskning på stamceller fra befruktede egg. Sist helg var 15 kvinner og menn i alderen 18-70 år samlet til såkalt lekfolkskonferanse i Oslo. I løpet av tre hektiske dager og netter skulle de, på vegne av den norske menigmann og -kvinne, ta standpunkt til hva vi bør tillate av stamcelleforskning og -terapi i Norge.
Mandag la de frem sin rapport. Lekfolkspanelet går inn for å endre Bioteknologiloven, som i dag forbyr forskning på befruktede egg. Den anbefalte lovendringen omfatter kun forskning på stamceller fra egg som er til overs etter prøverørsbefruktning, samt fra aborterte fostre. Forskning på stamceller fra aborterte fostre er tillatt også i dag, under visse kriterier.
Sikre mot misbruk
Folkets representanter vil imidlertid ikke tillate terapeutisk kloning, fordi det ikke finnes garantier mot at denne teknikken kan misbrukes til reproduktiv kloning av mennesker. Terapeutisk kloning var ukjent da Bioteknologiloven kom i 1994, og omtales følgelig ikke i gjeldende lovverk.
Lekfolkspanelet går også i mot å befrukte egg utelukkende i forskningsøyemed, og de vil ikke at menneskelig biologisk materiale blandes med materiale fra andre arter.
Overbringelsen av folkets standpunkt til helseminister Dagfinn Høybråten markerer for alvor starten på stamcelledebatten i Norge. Regjeringen skal etter planen fremme forslag til endring av Bioteknologiloven for Stortinget i løpet av vårsesjonen neste år.
Nytt tema
- Stamcelleforskning er et såpass nytt tema, at folk ennå ikke har rukket å gjøre seg opp en mening. Dette ga en fin mulighet til å involvere vanlige folk, og høre deres syn i forkant av den politiske og forskningsmessige debatten som nå vil komme, sier direktør Sissel Rogne i Bioteknologinemdna, som sammen med Teknologirådet sto bak lekfolkskonferansen om stamceller.
Uttalelsen ble ytterligere aktualisert etter helgens nyhetsmelding om at et amerikansk selskap har lyktes i å klone et menneske.
Lekfolkspanelet mener Norge bør opprette et overnasjonalt kontrollorgan for stamcelleforskning, som kan bidra til å hindre fremveksten av et kommersielt marked for organer/materiale som kan gi opphav til stamceller.
Foreløpig fornøyd
Forskere uttrykte umiddelbart tilfredshet til panelets syn: - For å komme videre i arbeidet med å utvikle nye behandlingsformer, er vi avhengige av basalforskning rundt de ulike stamcelletypene, understreket forsker Gunnar Kvalheim ved Radiumhospitalet. Kvalheim karakteriserer for eksempel kunnskap generert fra studier av stamceller fra befruktede egg, som viktig også for klinisk bruk av stamceller fra voksne, levende individer.
- Studier av normale stamceller kan også gi viktig informasjon om hvordan kreftceller utvikles, fortalte Kvalheim.
Ekspertpanelet redegjorde for at det i dag ikke foreligger etablerte behandlingsformer som stoppes av dagens norske lovverk. Derimot hindrer lovverket visse utprøvende behandlingsformer, blant annet transplantasjon av hjerneceller fra fostre i pasienter med Parkinsons sykdom - som blant annet pågår i Sverige.
Dilemma
- Det er viktig å få vanlige folks mening fram i lyset, på områder med så mange etiske dilemmaer, sier Geir Villmones. Industriarbeideren var blant 2000 tilfeldig utvalgte nordmenn som pr brev fikk tilbud om å være med i panelet. 100 av dem svarte at de var interessert, hvorav 15 ble plukket ut. Foran helgens konferanse, hadde de drevet selvstudium og hatt to helgesamlinger med foredrag og gruppearbeid for å formulere spørsmål, som stamcelleforskere, pasienter, filosofer, teologer, forretningsfolk og samfunnsvitere skulle svare på.
I fremtiden håper Villmones at nye behandlingsmåter kanskje kan gjøre livet lettere for den lille datteren, som har Jervell-Lange Nilsens syndrom. Hjerterytmeforstyrrelser gjør at toåringen i dag må ta medisiner tre ganger daglig.
- Det går jo an å håpe. Dette har vært kjempeinteressant. Nå blir det spennende å se om også politikerne vil høre på oss, sier Geir Villmones.
