I undersøkelsen Riksrevisjonen overleverte Stortinget i dag går det fram at det i perioden 2000 til 2013 er det bevilget vel 12 milliarder kroner i bistand til ren energi.
Undersøkelsen viser at dette ikke har ført til de forventede resultatene innen kraftproduksjon og fattigdomsreduksjon.
Få fattige husholdninger har nemlig fått tilgang til elektrisitet. Nettutbygging til fattige områder har heller ikke ført til økt sysselsetting, slik Utenriksdepartementet har forutsatt.
− Det er et overordnet mål for norsk bistand å redusere fattigdom, og tilgang til energi til overkommelig pris er viktig som ledd i dette. Det er behov for store endringer i Utenriksdepartementets bruk av virkemidler dersom målene Stortinget har satt skal oppnås, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en uttalelse.
Les også: Agder Energi løftet på plass sugerøret på Iveland II
For mye vannkraft
Utenrikskomiteen har påpekt at den økte satsingen på energisektoren skal inkludere fattigdomsrettede tiltak som landsbyelektrifisering med solenergi og mer effektive vedovner.
Men Riksrevisjonens undersøkelse viser videre at norsk bistand til ren energi fortsatt i hovedsak er rettet mot vannkraft, selv om landene har gode muligheter for å utnytte sol og vind som energiressurser.
«I Tanzania er kraftproduksjon redusert i flere perioder som følge av tørke. Riksrevisjonen mener at en noe ensidig satsing på vannkraft gjør mottakerlandene mer sårbare for svikt i energiforsyningen enn det en bredere satsing på vannkraft, vindkraft og solenergi ville ha gjort», heter det i rapporten.
Les også: Statnett vurderer fire kilometer lang kabeltunnel i Oslo
Fattige hjelpes ikke
Undersøkelsen viser at over halvparten av den norske støtten til ren energi i de prioriterte samarbeidslandene har gått til å bygge ut strømnett. I perioden 2000–2013 har dette gitt over 100.000 husholdninger tilgang til strøm.
Bistanden til ren energi har imidlertid i liten grad nådd de fattigste. Det er nemlig først og fremst de rikeste husholdningene som benytter seg av det økte strømtilbudet.
«I Afrika sør for Sahara koster påkobling til strømnettet mellom 300 og 1500 norske kroner, en uoppnåelig sum for mange fattige med under 15 kroner dagen å leve for. Det innebærer at selv om strømnettet bygges ut til en landsby, vil store deler av befolkningen forbli uten tilgang til strøm i sitt eget hjem», heter det i rapporten.
På Zanzibar har Norge støttet landsbyelektrifisering i flere tiår. Sluttevalueringer av prosjektene viser at under 10 prosent av innbyggerne i landsbyene som har fått strøm, kobler seg på nettet.
«Dette er langt færre enn målet for prosjektene, og det har medført en svakere utviklingseffekt enn forventet. De fattige husholdningene har først og fremst fått nytte av strømmen gjennom bedre kvalitet på skole- og helsetjenester», konkluderer rapporten.
Les også: Her er regnestykket som viser at elektrifisering ER et klimatiltak
Liten effekt
I Nepal har støtte til lokale løsninger, som solcellepaneler og mikrokraftverk, gitt om lag en halv million husholdninger strøm. Utenriksdepartementet støtter imidlertid i liten grad slike lokale løsninger i de andre prioriterte landene for bistanden til ren energi.
.png){kind=logo}
Undersøkelsen viser også at landsbyelektrifiseringsprosjekter i Afrika i liten grad fører til økt produktiv virksomhet som bidrar til økonomisk vekst.
I Mosambik har satsing på landsbyelektrifisering ført til økt produksjon for allerede etablerte bedrifter.
Det økte strømtilbudet bidro imidlertid i liten grad til nye produksjonsaktiviteter. De etablerte virksomhetene sysselsatte heller ikke flere personer, og det ble ikke etablert nye virksomheter.
Les også: Gigantisk havvindpark skal fôre 820.000 britiske husstander med strøm
Norfund nærmest fraværende
Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Norfund, er det viktigste norske virkemiddelet for å utløse private investeringer i energisektoren i de minst utviklede landene.
I perioden 2007–2013 utgjorde Norfunds investeringer i fornybar energi nesten halvparten av den totale norske bistanden til ren energi.
Undersøkelsen viser at 2 prosent av Norfunds investeringer innen fornybar energi har gått til de prioriterte samarbeidslandene i perioden 2007–2013. I disse landene har Norfund investert i to kraftverk, ett i Uganda og ett i Nepal. Samtidig er nær to tredeler av Norfunds investeringer i fornybar energi gjort i øvre mellominntektsland som Brasil og Chile.
Svake rammebetingelser har ført til at Norfund i svært liten grad har kunnet identifisere lønnsomme prosjekter i de prioriterte samarbeidslandene.
«Etter Riksrevisjonens vurdering gjør Norfunds nåværende rammevilkår og krav til lønnsomhet fondet til et lite egnet virkemiddel for å utløse private investeringer i landene med de svakeste økonomiske og juridiske rammevilkårene», konkluderer rapporten.
Les også: Tobladet kinesisk vindmølle skal testes i Norge
Fagrådgiver Marte Ness i miljøvernorganisasjonen WWF mener den norske energibistanden må legges om.
– Vi når ikke de fattige med vår bistand til energi, og det er alvorlig, siden nettopp det som er målet og mandatet fra Stortinget. Det er fornybar energi som er løsningen. Men desentraliserte løsninger, som for eksempel solkraft, ikke store dammer og høyspentledninger som går over hodene på de fattige på landsbygda, sier fagrådgiver Marte Ness i WWF.
– Etterspurt vannkraft
Utenriksminister Børge Brende skriver i et brev til Riksrevisjonen at rapporten gir konkrete og nyttige anbefalinger som vil bli fulgt opp i departementets videre arbeid med bistand til ren energi.
Han viser til at de siste ti års teknologiske utvikling og kraftige prisfall har gjort sol, vind og biomasse mer konkurransedyktig, og at dette vil gjøre det mulig å utvide bredden i satsingen på ren energi.
Samtidig viser statsråden til at vannkraft er et område der norsk bistand har gode forutsetninger for å kunne bidra.
«Vannkraft har vært og er et område hvor Norge har gode forutsetninger for å bidra på grunn av lange tradisjoner og anerkjent kompetanse. Mange av våre samarbeidsland har også betydelige vannkraftressurser som de ønsker å utnytte, og har derfor etterspurt norsk bistand på området».
Men Utenriksdepartementet slutter seg til Riksrevisjonens anbefaling om å styrke satsingen for økt energitilgang på landsbygda med fornybare småskalaløsninger.
Departementet sier seg også enig i at det er et behov for å supplere nettutvidelse med andre tiltak for å nå ut til de fattigste, inkludert husholdninger der forholdene ikke ligger til rette for nettutvidelse eller etablering av isolerte nett. Samtidig peker de på at manglende finansiering og svake rammevilkår for kommersielle aktører hindrer økt utbredelse av desentraliserte løsninger.
Les også:
Statkraft: Fornyelse av Smøla vindpark er lønnsomt
Statoil vurderer å bygge havvindpark i Danmark
Norsk selskap fjerner 25.000 tonn turbinsand i timen i Ecuador
