Bjørn er en av FNs viktigste klimaforskere. Han tror ikke vi når togradersmålet

– Når var verden sist bærekraftig?

– Det har jeg lyst til å gjøre en analyse av. Jeg vet ikke, sier Bjørn Samset, seniorforsker på Cicero.

Ingeniører har, verden rundt, bygget kullgruver og kullkraftverk. Så har de boret etter olje, bygget industri og på nær sagt alle tenkelige måter bidratt til både klimakrisen og miljøskader og at vi alle lever i en verden som ikke er bærekraftig, og ikke har vært det på lang tid.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Eva koder Norge tryggere: – Jeg var usikker på om jeg hadde ferdighetene som trengtes

Men Cicero-forskeren frikjenner ingeniørene og teknologene for uhumskhetene de har vært med å utvikle.

– Jeg synes ikke hverken industrien eller teknologene skal ha dårlig samvittighet. De har levert noe alle ønsker, vi har derfor alle et ansvar. Men industrien og teknologene bør føle et spesielt ansvar, ikke historisk eller skyld, men et ansvar for å finne og utvikle løsninger. 

FNs klimapnel

Bjørn Samset er en del av FNs klimapanel. I fjor fikk han Forskningsrådets pris «Årets formidler». Juryen karakteriserte ham som uredd, og trakk frem at han er tydelig og en som mestrer de vanskelige debattene der forskning møter politikk.

– Klimaet er politisk nøytralt. Jeg snakker med politikere på alle sider, og de får alle den samme meldingen. Man kommer langt med faglig forståelse, sier fysikeren.

Nå bruker han sin faglige forståelse i arbeidet med kapittel 1 i neste hovedrapport om klimaet som FN lanserer i 2021 og 2011. Kapitelet oppsummerer hva som er nytt siden sist av måledata og modeller. I første kapittel er også metodene som ligger til grunn beskrevet.  

Nylig gikk han inn som en av hovedforfatterne av kapittel 1, som betyr at han har hovedansvaret for virksomheten til teamet, sammen med to andre.

– Jobben i klimapanelet er ekstremt givende, jeg må skaffe meg et overblikk over hele det naturvitenskapelige klimafeltet, og helst ut over det også. Jeg får også jobbe med toppforskere fra absolutt hele verden og lærer nye ting hver eneste dag. Så får det heller være at vi må ha skype-møter på rare tider flere ganger i døgnet.

Tom for post-doc stillinger

Det var ingen selvfølge at Samset valgte realfag. Med foreldre som begge er prester var det ikke matematikk og fysikk som fikk første prioritet i familiediskusjonene rundt middagsbordet.

– Jeg har alltid vært grunnleggende nysgjerrig på hvordan ting henger sammen. Som barn slukte jeg Illustrert vitenskap, og liknende tidsskrifter. Så fikk jeg mye realfagspåvirkning fra bestefar. Han var skogforsker, og det var han som innførte skogsmaskiner i Norge.

Bestefaren mente at naturen var til for å brukes, vern var poengløst. Bestefaren var ikke alene om slike synspunkter. Samset forteller at klimasaken var godt kjent på instituttet da han studerte fysikk ved Universitetet i Oslo.

– Men det var ikke noe tema, det ble aldri diskutert.

Derfor hadde han ikke noe klimaengasjement da han i 2010 begynte som forsker i Cicero. Det var mer det Samset karakteriserer som den klassiske, akademiske karrierestigen.

– Jeg gikk tom for midlertidige post.doc-stillinger. En mulighet den gang var å jobbe for Cern, men det gikk ikke av familiære grunner. Dessuten hadde jeg lyst til å jobbe med noe mer jordnært.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Sagt opp ulovlig i verneperioden

Derfor ble det Cicero, forskningsinstituttet som jobber for å forstå klimaproblemet, uten å mene noe om det. Nøytraliteten til tross, Bjørn Samset utviklet et klimaengasjement.

Opptatt av sammenhenger

– Ja, nå har jeg klimaengasjement. Jeg tror ikke det er mulig å jobbe med å forstå klima uten å utvikle et engasjement.

Som forsker er han opptatt av å se sammenhenger, og trekker frem at den stadig økende energibruken har kommet alle til gode, og at energi alltid har vært tilgjengelig.

Samset ser et tydelig mønster. Først fyrte vi med ved. Så kom dampmaskinene og vi brukte mer ved. Deretter fant man at kull var både rimelig og velegnet. Så kom oljen, deretter gass.

– Historien gjentar seg. Forbruket av biomasse er det samme i dag som på 1800-tallet, vi fortsatte å øke bruken av kull også etter at oljen kom. Så kom gass, men bruken av olje fortsatte å øke. Nå er fornybar energi fra sol og vind i ferd med å legge seg på toppen.

I en fersk analyse fra IEA går det frem at fornybar energi kan være like stort som kull allerede om fem år.

– Kull vil forsvinne, det er helt sikkert. Men at fornybar skal levere like stor andel av energien som kull om fem år er det mest ekstreme jeg har sett, sier forskeren.

Tredelt debatt

Samset deler klimadebatten i tre.

• Er det i det hele tatt noen endringer, og er de i tilfelle menneskeskapt?
• Hva er konsekvensene?
• Hva gjør vi?

– Det er høyst relevant å stille spørsmål, men den første delen av debatten er avsluttet. Forskningen er bunnsolid, og klimaskeptikerne har ikke kommet med noe nytt de siste 15 årene.

Om konsekvensene, den andre delen av klimadebatten, er Samset krystallklar: Konsekvensene av klimaendringene er allerede store, og de blir større enn vi trodde. Med syv milliarder mennesker er verden finjustert med en skjør balanse rundt det eksisterende klimaet. Politikere har vedtatt et mål om at temperaturøkningene ikke skal overstige to grader.

– Helt ærlig, jeg tror ikke vi klarer togradersmålet, men vi går nok ikke så mye over.

Oljetankbryggeriet

Selv inn i sin private hobbysfære trekker Bjørn Samset med seg klimautfordringene verden står overfor. Han brygger øl, en av variantene han har brygget, en overgjæret pale ale, har egendesignet klimaetikett og bærer navnet 2°C.

– Jeg skulle være med på en samling for hobbybryggere. Da passet navnet godt, det bidrar til å skape samtaler.

Sitt eget lille mikrobryggeri i underetasjen i eneboligen i Ås kaller han Oljetankbryggeriet. For Samset er det hans eget lille bidrag til å begrense utslippene. Huset ble ført opp av hans bestefar tidlig på 1970-tallet, med oljefyr.

– Han valgte, av en eller annen grunn, å legge oljetanken på 3500 liter i et lite rom i underetasjen. Nå har vi varmepumpe, og jeg brygger øl der.

Ølbryggingen startet for fem år siden, da en gjeng fra studiedagene gikk sammen om å teste ut ølbrygging. Selv fortsatte han.

– Jeg er glad i å lage mat. Det er litt det samme, om man gjør det skikkelig kan også amatører få restaurantkvalitet. Selv er jeg jo både naturviter og nerd, men mitt problem med øl er at jeg ikke har stort nok ølforbruk til virkelig å utvikle kvaliteter.

I stedet for å sikte mot å lage det beste ølet kaller han ølbrygging «litt meditativt». Samset jobber mye, og ølbryggingen gir ham annet å konsentrere seg om.

–  Når du starter, må du følge med de neste fem til seks timene, det blir litt tvungen avkopling.

Tilbake til de tre delene av klimadebatten – den siste er kanskje den viktigste: Hva gjør vi?

Samset mener at for å nå, eller nesten nå, togradersmålet, må vi i løpet av 50 år oppnå netto nullutslipp av klimagasser. Det betyr store reduksjoner hvert eneste år i lang tid fremover. Netto nullutslipp betyr av vi kan slippe ut like mye klimagasser som naturen selv klarer å håndtere, havet tar opp noe, trær og planter tar også en del.

Styrt utvikling – ikke avvikling

– Når vi har nådd netto null utslipp, er klimakrisen over. Men det betyr ikke at utfordringene er over, vi må fortsette å tilpasse oss.

I Norge står olje- og gass for store deler av våre utslipp. Noen vil ha øyeblikkelig stans, andre vil ha styrt avvikling over tid. Samset tror ikke det er veien å gå.

– Olje og gass er fantastiske ressurser. Det er ikke olje og gass som er problemet, men utslippene. Kutt i utslippene kan ikke skje på en måte som er verre for verden enn problemet vi forsøker å løse. Jeg ønsker at kraftnæringen tar inn over seg at utslippene må ned, og at de må ned raskt. Så må de selv gjøre en realistisk vurdering av hvor stor plass det er til olje og gass frem mot 2070. Hvis næringen skal være relevant, må den levere noe som ikke gir utslipp, det vet de.

Samset sier at han, som klimaforsker, har en prinsipiell tilnærming om at utslippene må kraftig ned, men det kan ikke skje på en måte som er verre for verden enn problemet vi forsøker å løse.

 – Men, legger han til, jeg ønsker meg raskere takt.

Bjørn Samset peker også på at selv om klimakrisen er stor, så er den likevel bare en del av et større problemkompleks. Vi praktiserer rovdrift på naturen, og for ham virker det som om det eneste kriteriet som ligger bak utvikling, produksjon og salg av produkter er om noen vil ha det.

– Utviklingen av bitcoin er noe av det mest tullete som er gjort. Energimengdene som brukes er helt vanvittige, og dette har man utviklet i en tid da alt dreier seg om å redusere energibruken. Det finnes antakelig mange andre eksempler. Teknologer bør ta mer ansvar og være mer deltakende i samfunnsdebatten.

Les også

Kunstig norsk «nese» beskytter astronauter

Kjernekraften døde

Fra tid til annen dukker det opp artikler og innlegg som taler for kjernekraft – som er helt uten utslipp. Det er en løsning Samset har liten tro på, ikke fordi han frykter stråling, men snarere fordi teknologien ikke er oppdatert.

– Utviklingen innen kjernekraft døde i praksis i 1986, med Tsjernobyl-ulykken. Den ulykken var en av de største katastrofene i klimasammenheng. Uten den ulykken ville teknologiutviklingen fortsatt og vi kunne hatt bedre alternativer til dagens energikilder. Det er et stigma rundt kjernekraft som gjør det lite sannsynlig at det kan bli noe alternativ på kort sikt. Dessuten er det for sent, det vil kreve 30 års utvikling. I klimasammenheng er det for lang tid.

Samset ser ingen lavthengende frukter som enkelt kan plukkes for å redusere norske utslipp. De tre store synderne for vår del er utvinning og foredling av olje og gass, samt transport.

– Det er vanskelig, for om vi gjør noe så treffer det norsk økonomi midt i hjertet. Vi kunne slutte å lete, da ryker det ifølge industrien titusenvis av arbeidsplasser.

Diskusjonen om å radere bort så mange arbeidsplasser viser tydelig hvor vanskelig det er å håndtere klimaspørsmål. Vanskelige og komplekse problemstillinger møter han ofte i jobben, også i langt mer spesifikke og faglige problemstillinger enn politiske beslutninger. Da tar han frem gitaren.

Musikkfamilie

– Jeg forsøker å alltid ha en gitar innen rekkevidde. Det er veldig bra å spille litt gitar når jeg må tenke på en vanskelig problemstilling eller når jeg står fast i en komplisert analyse. Det er litt meditativt og virker avslappende. Når jeg har spilt litt, kan jeg skrive videre.

Han erkjenner at det i tillegg er et snev av samlemani. Det henger gitarer på veggen i flere av husets rom. Samlingen består av en rekke typer og varianter, inklusive en ukulele som er en gave fra kolleger da han sluttet ved Fysisk insititutt.

Musikk står sentralt i familien. I stuen står også et piano. Fruen, Elise, spiller fiolin, den eldste datteren på 15 synger, den andre datteren på 12 år både danser og spiller fiolin.

– Og den yngste på åtte år har ennå ikke bestemt seg.

Han ønsker debatt om hvordan vi skal leve etter at klimakrisen er løst. For Samset tviler ikke på at den blir løst, spørsmålet er heller når den blir løst.

– Jeg vil ikke ha en debatt om styrt avvikling av olje og gass, det er viktigere å snakke om styrt utvikling. Det gir næringslivet det de trenger aller mest: forutsigbarhet.

Det er nok av skeptikere til karbonfangst, og lagring. Selv om ideene er mange, selv om prinsippene er forstått og løsningene er både beregnet og modellert, så slipper vi fortsatt ut praktisk talt alt. Er det mulig å få tilstrekkelig karbonfangst til at vi kan fortsette å bruke olje og gass?

– Naturen har jo lagret CO₂ som kull i millioner av år. Det er ingenting prinsipielt i veien for å reversere den prosessen, men da må vi akseptere at petroleumsprodukter blir utnyttet med lavere effektivitet og lønnsomhet. Vi har det høyeste kompetansenivået, vi har god og stabil økonomi og politisk stabilitet. Hvis ikke vi kan bidra til å løse fangst og lagring, hvem skal da gjøre det?

Intervjuet er gjort før FNs klimakonferanse i Madrid i desember.

Les også

Professor: : Mener noen solceller ikke bør se dagens lys grunnet giftige materialer