Klimaprotokollen fra Göteborg, signert 1999, trådde først i kraft på nasjonaldagen vår i år. Ifølge protokollen er Norge forpliktet til å redusere utslipp av en rekke gasser, som ikke er dekket av Kyoto-protokollen fra 1997. Denne forpliktelsen blir umulig å imøtekomme med mindre naturgass tas i bruk i transportsektoren. Myndighetene må legge til rette for betydelig overgang fra diesel til naturgass der forbruket er størst, som for eksempel langs faste bussruter og faste løp for tungtransport, ferjer og hurtiggående kysttrafikk.
En viktig gruppe av Göteborg-gassene er nitrogenoksider, såkalte NO x, som innen fem år må reduseres fra 220.000 tonn pr. år til 156.000 tonn pr. år. En reduksjon på hele 64.000 tonn. NO x er eksosgasser som oppstår ved forbrenning av hydrokarboner i motorer og turbiner. Siden luft for det meste består av nitrogen (78 prosent), vil bruk av bensin, diesel og naturgass alltid gi et visst utslipp av NO x -gasser.
Et kritisk spørsmål for Norge er hvordan vi kan oppnå den nødvendige reduksjonen av våre NO x-utslipp i løpet av kun fem år. Blir vi nødt til å redusere forbruket av bensin, diesel og naturgass til å oppnå målet? Av eksosgassene som slippes ut i Norge, kommer 37 prosent fra kysttrafikk og fiskebåter, 23 prosent fra oljeindustrien, 21 prosent fra veitrafikk og 19 prosent stammer fra andre typer utslipp (tall fra 2002).
Det er godt kjent at forskjellige typer brensel gir ulike utslippsmengder av NO x. Ved vanlig bruk i busser, lastebiler og båter, gir naturgass 50-60 prosent mindre NO x-utslipp enn diesel. Norge kunne derfor redusere NO x -utslippene simpelthen ved å konvertere busser, lastebiler og båter fra diesel til naturgass. Dette har faktisk vært gjort i forsøksøyemed for én ferje og to forsyningsfartøyer, med svært gode resultater.
Ute i verden arbeides det for økt bruk av naturgass. Dette anses som et viktig miljøtiltak. Et av tiltakene er FNs (Økonomiske kommisjon for Europa) arbeid med «blå korridorer» for tungtransport. Når man brenner naturgass, dannes en blå flamme. Derfor benevnes korridorene som blå. Fordi tungtransporten i Europa stort sett går langs de samme korridorene (hovedveiene/motorveiene,) vil det være mest rasjonelt å sette opp tankstasjoner for naturgass akkurat der. For eksempel ved de bensin- og dieselstasjoner som allerede eksisterer langs korridorene.
Ved NTNU i Trondheim arbeides det stadig med naturgassprosjekter. Blant annet ble to masteroppgaver om blå korridorer på land og til sjøs, nylig gjennomført. Ved bruk av kasusstudier ble tungtransport (Nordan Transport & Spedisjon), busser (Team Trafikk), Hurtigruten (11 båter) og Kystekspressen (to båter) studert. Tungtransportfirmaet som inngikk i studien står for 25 prosent av fisketransporten fra Norge til EU, og busselskapet som inngikk har 190 busser i Trondheim.
Et par naturgasstasjoner for bussene i Trondheim er det enkelt å sette opp. Tretten tankstasjoner for tungtransporten langs transportrutene for fisk ut av Norge kan også lett settes opp. Tankstasjoner ved havnene i Trondheim og Kristiansund, for ekspressbåtene mellom byene, er også lett å sette opp. Og kanskje enklest av alt er det å sette opp én tankstasjon (det trengs kun én) for Hurtigruten ett eller annet sted langs kysten. For eksempel kan den plasseres i Hammerfest hvor Europas største LNG-fabrikk (flytende naturgass) bygges.
Med ett tungtransportfirma, ett busselskap, Kystekspressen og Hurtigruten som eksempler kan konvertering fra diesel til naturgas, redusere NO x -utslippene for de respektive transportmidlene med 73 tonn, 162 tonn, 800 tonn og 8910 tonn pr. år. Totatl blir det 9945 tonn reduserte NO x -utslipp. Det representerer 15,5 prosent av de 64.000 tonn pr. år som Norge har forpliktet seg til å redusere. Eksemplene viser at bruk av naturgass langs blå korridorer, hvor gassforsyningen konsentreres, kan være et av flere nødvendige tiltak for å løse Göteborg-floken i Norge. Myndighetene må legge til rette for etablering av blå korridorer på land og til sjøs i Norge.
Jon Steinar Gudmundsson
NTNU-professor