Når skal enkelte nettaviser og journalister skjønne at de ikke bare lever av annonsekroner, men også av journalistisk etterrettelighet, troverdighet og habilitet?
Tenk deg følgende; en kjent sportsjournalist skriver en forhåndssak og et rosende referat fra en fotballkamp han selv dømmer. Referatsaken utrustes i tillegg med bilde av dommeren – som altså er journalisten som har skrevet saken. Det er en helt utrolig sammenblanding av roller som umiddelbart ville ført til oppslag i konkurrerende aviser, samt i mediepublikasjoner som Journalisten, Kampanje og Propaganda.
Bakgrunnen er at sportsjournalisten har brutt Vær varsom-plakatens punkt 2.3., der det står at redaksjonelle medarbeidere ikke må ha oppdrag, verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver.
Det heter dessuten at det må unngås dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet, samt at det bør vises åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.
Eksempelet om sportsjournalisten er et tenkt tilfelle, men har klare paralleller til det enkelte nettjournalister foretok seg etter Mobilgallaen, som i utgangspunktet er et bra arrangement.
Aftenposten har skrevet forhåndssak og et referat fra prisutdelingen, men nevner overhodet ikke at forfatteren selv var med i to juryer til Mobilgallaen.
TV2 Nettavisen har også et rosende referat av prisutdelingen men unnlater å nevne at journalisten som skrev saken satt i to juryer i forbindelse med prisutdelingen. Saken er blant annet illustrert med et scenebilde der det står at ”Nettavisens mobilekspert (...) delte ut prisen for årets nykommer/nyvinning”. Altså den samme person som skrev artikkelen.
Redaktøren i Teknofil.no skrev en forhåndssak og publiserte også en sak etter prisutdelingen, men ”glemte” å nevne at hun selv satt i to av juryene. Det er eierselskapet til Teknofil, altså Mediehuset Digital i A-pressen, som står bak Mobilgallaen og prisutdelingen.
De fleste journalister gjør feil. Også jeg. Det er som regel dumme og ferske journalister uten noe særlig etisk ballast og arbeidserfaring som hevder noe annet. I aviser og magasiner er det redigerere på desken som før trykkstart luker ut og retter opp de verste journalistiske feilene. De sørger dessuten for at publikasjonens etiske regelverk blir fulgt, samt at Vær varsom plakaten ikke blir glemt.
I en del nettaviser er det dessverre helt andre forhold. I det kontinuerlige jaget etter å være først ute med nyheter, publiseres artikler uredigert, og en del etiske ting ”glemmes” eller overses. Det som skjedde etter Mobilgallaen er et godt bevis på det.
Jeg tror tiden er overmoden for at denne delen av den norske mediefloraen tar en selvransakelse og at journalistisk etikk kommer mer på dagsordenen.
For ordens skyld; Teknisk Ukeblad hadde en journalist i Mobilgallaens jury for Årets hederspris, men vedkommende har ikke skrevet om arrangementet eller prisutdelingen.
Trond Heggelund
Journalist
