Hvis Frederic Hauge klarer å gjøre Sahara om til et frodig grønt landskap, er han ikke lenger Norges mest kjente miljøforkjemper. Da blir han hele verdens miljø-Messias.
Sahara Forest Project(SFP) har som mål å utnytte sol, saltvann og alger til å produsere elektrisitet, ferskvann, mat og biodrivstoff. Eller som Hauge så fint sier det: Vi skal bruke det vi har for mye av til å produsere det vi trenger mer av. Garantert karbonfritt.
Det var denne drømmen som kom litt nærmere virkeligheten da Bellona Bellona med nytt gigaprosjekt i ørkenen med gjødselprodusentene Yara og dets partner Qafco i Qatar. For 30 millioner kroner skal det innen desember bygges et laboratorium på over 10 mål.
Så sent som i fjor høst erklærte Frederic Hauge krig mot olje- og energiminister Ola Borten Moe og regjeringens oljepolitikk. Mandag var krigen glemt. Da stilte Jens Stoltenberg statens representasjonsbolig til disposisjon for signering av avtalen med Yara støtter Sahara-prosjekt og Qafco.
Til stede for å applaudere var også statsrådene Jonas Gahr Støre og Erik Solheim, men ikke Hauges hovedfiende, Borten Moe. Selv i et ørkenprosjekt, er det tydeligvis grenser for å spise kameler.
De siste årene har Hauge jobbet mest internasjonalt, spesielt i Brussel der han har posisjonert seg som en av energikommisær Günther Oettingers nærmeste rådgivere på CO2-håndtering og klimapolitikk.
Dette er også grunnen til at olje- og gassindustrien frykter Hauge mer nå enn da han fartet rundt for å oppildne fiskerne i Lofoten til å kjempe mot oljeutvinning. Et nytt EU-regelverk for å hindre ulykker på sokkelen kan bli mer detaljert og dermed også mer komplisert og kostbart for norske selskaper.
Bellona endrer sin strategi ytterligere når selskapet går inn som deleier i Sahara Forest Project. Nå blir Bellona en pådriver og industriell aktør som ønsker å tjene penger på nye grønne teknologier.
Det er sikkert de som vil påstå at Yara går inn med penger fordi selskapet har behov for å bedre sitt omdømme etter korrupsjonssakene i Libya og India. Vi velger å tro at gjødselselskapene er opptatt av å utvikle nye teknologier for å øke matproduksjonen på en mest mulig miljøvennlig måte.
Pilotanlegget i Qatar som for øvrig administreres av Hauges bror, biologen Joakim, er et fantastisk spennende forskningsprosjekt til tross for at 30 millioner er småpenger i forhold til milliardsluket på Mongstad der Stoltenbergs «månelanding» fremdeles er langt unna fullskala drift.
SFP gjennomfører allerede studier med over 60 bidragsytere fra 12 land og vil bli målt på både tidsplan, pengebruk og resultater.
Forhåpentlig ender det ikke i en ørkenvandring for brødrene Hauge.
Les også: Statsministre håper på grønn ørken
