MARITIM

Blir ubemannet: Det lille fartøyet skal erstatte et stort med 50 mennesker om bord

Dagens servicefartøy som støtter fjernstyrt arbeid på havbunnen og har inntil 50 personer om bord, kan snart bli erstattet med ubemannede farkoster styrt fra land.

Det vesle, ubemannede fartøyet i forgrunnen skal i mange undervannsoperasjoner kunne erstatte dagens bemannede service-fartøyer som er ca. 80 meter lange.
Det vesle, ubemannede fartøyet i forgrunnen skal i mange undervannsoperasjoner kunne erstatte dagens bemannede service-fartøyer som er ca. 80 meter lange. Illustrasjon: Reach Subsea
Thomas Førde
3. apr. 2021 - 12:54

I løpet av neste år vil undervannsentreprenør Reach Subsea ha klar to ubemannede og fjernstyrte servicefartøy, USV (unmanned service vessel). Disse fartøyene blir 25 meter lange og 7 meter brede og skal erstatte enkelte av dagens service-fartøyer som er 80 meter lange. De har blant annet store dieselmotorer, mange lugarplasser, oppholdsrom, kjøkken og bysse for servering av måltider til mannskapet. 

– Framtida hører droner til, sier administrerende direktør Jostein Alendal, som har mer enn 25 års erfaring fra undervannsoperasjoner med bruk av ROV-er, (remotely operated vehicle). Han sier videre at dersom vi går ti år tilbake var det for dyrt med datakommunikasjon. 

– Prosessering av store mengder med innsamlede data hadde vi for liten kapasitet til og maskinlæring var en fjern drøm. Men nå er tiden inne til å ta i bruk enda flere fjernstyrte løsninger i subseaindustrien, sier Alendal. Han peker på at med de nye fjernstyrte løsningene blir sikkerheten for de ansatte bedre, operasjonskostnadene kuttes og miljø- og klimaavtrykket minker dramatisk. Dessuten vil de nye løsningene gjøre oss mer fleksible til å kunne vinne oppdrag over hele verden, sier subsea-veteranen. 

Selv om de nye ubemannede farkostene skal ha dieselelektriske hovedmotorer, vil forbruket av drivstoff ifølge Alendal bli redusert med 90 prosent sammenlignet med bruk av tradisjonelle bemannede servicefartøy. 

NTNU-professorene Øyvind Ødegaard (t.v.), Geir Johnsen  og Asgeir Sørensen er skremt over hvor mye Mjøsa er påvirket av kjemikalier og miljøgifter. De har i oktober 2024 gjennomført undersøkelser med slangeroboten Eelume, utstyrt med avanserte sensorer og hyperspektralt kamera.
Les også

Kjemikaliecocktail i Mjøsa skremmer forskere

Styres fra land

De nye drone-lignende farkostene har Reach Subsea utviklet i tett samarbeid med Kongsberg Maritime, som i tillegg til å stå for designet, også leverer utstyr til navigasjon, kommunikasjon og propellanlegg. En tredje viktig samarbeidspartner i prosjektet er Massterly, som er et samarbeidsselskap mellom Kongsberg Maritime og rederi- og logistikkselskapet Wilhelmsen. 

Massterly er i ferd med å bygge opp et senter på Lysaker ved Oslo for kontroll og overvåkning av fjernstyrte og autonome skip. 

Ifølge Pia Meling, sjef for salg og markedsføring i Massterly, kan Reach Subseas nye

Vis mer

overflatefartøy bli de aller første skip i norsk farvann som opereres helt uten mennesker om bord.  Massterly har alt signert kontrakt med Asko om operasjon av dagligvare-grossistens to nye elektrisk drevne og autonome farkoster som skal krysse Oslofjorden mellom Moss og Horten.

– De to første driftsårene blir det imidlertid mannskap om bord på Asko-skipene. Da skal det gjennomføres testing, verifisering og godkjenning av autonomiløsningen før skipene skal seile ubemannet med overvåkning fra land, sier Meling. Hun legger til at det samme vil gjelde for containerskipet Yara Birkeland, som i starten skal operere bare delvis autonomt i ruta mellom Herøya og Brevik. 

Om bord i Reach Subseas nye USV er det ikke rom for mannskap. Det blir kun adgang for fagfolk som en gang iblant må gjøre inspeksjon, service og vedlikehold. 

Funksjoner som normalt utføres på broen på et overflatefartøy, kan flyttes til Massterlys nye operasjonssentral på land. Derfra kan vakthavende overvåke og eventuelt styre forflytning av farkosten til operasjonsfeltet og overvåke DP-operasjoner (dynamisk posisjonskontroll) under arbeid på feltet.

Navigasjonssentralen må holde god kontakt med ROV-pilotene til Reach Subsea, som i utgangspunktet vil bli lokalisert til en ny operasjonssentral i Haugesund. Hittil har ROV-piloter og arbeidsledere jobbet fra operasjonsrommet om bord i bemannede overflatefartøy. 

Ny type ROV

Men det er ikke bare nye ubemannede overflatefartøy som utvikles. Bjørg Mathisen Døving forteller at en ny type ROV skal knyttes til hvert nytt overflatefartøy (USV).

– Undervannsfarkostene må bygges etter samme filosofi som de nye USV-ene.  De skal kunne være ute på jobb til havs i perioder på minst 30 dager, uten behov for service og vedlikehold. Hele utstyrskjeden må være designet og bygd etter same filosofien, robust med lite behov for vedlikehold, sier Døving. Hun legger til at operasjoner uten mennesker til stede, stiller større krav til driftssikkerhet og kontinuitet. 

– Hele utstyrskjeden må være designet og bygd etter same filosofien, robust med lite behov for vedlikehold, sier prosjektleder Bjørg Mathisen Døving her sammen med Hans Magnus Thorsen, som også er med i prosjektgruppa. <i>Foto:  Thomas Førde</i>
– Hele utstyrskjeden må være designet og bygd etter same filosofien, robust med lite behov for vedlikehold, sier prosjektleder Bjørg Mathisen Døving her sammen med Hans Magnus Thorsen, som også er med i prosjektgruppa. Foto:  Thomas Førde

De nye undervannsrobotene blir omtrent like store som dagens ROV-er og de skal være kombinerte arbeids- og survey-roboter. Det vil si at de skal kunne brukes til innsamling av store data-mengder ved kartlegging av havbunnen eller ved inspeksjon og kontroll av rørledninger, kabler og andre havbunnsinstallasjoner. I tillegg skal de nye undervanns-robotene brukes som arbeids-ROV-er med gripearmer, som det kan festes forskjellige typer verktøy til. 

Verktøy og utstyr på ROV-er som Reach Subsea alt har i sin flåte, blir i all hovedsak styrt ved hjelp av hydraulikk. På de nye ROV-ene skal hydrauliske systemer erstattes med elektriske. 

– Utviklingsarbeidet er veldig spennende, sier Døving som legger til at en viktig del av prosjektgruppas arbeid er å søke etter hva som alt måtte finnes i markedet av ulike komponenter og løsninger som kan settes sammen på nye måter. 

– Når vi åpner ei dør og tror at rommet innenfor er tomt, viser det seg at der likevel kan være noe interessant og at det samme rommet ofte har flere andre dører som må vi også må åpne, sier prosjektlederen. 

Norske søkere forsynte seg grovt under årets tildeligner fra EUs Innovasjonsfond. Seniorrådgiver Ingunn Syrstad oppfordrer nye kandidater til å søke på neste runde for 2025, som åpner 3. desember.
Les også

Norge kan stikke av med flere EU-milliarder

Satellitt og kabel

Kommunikasjon mellom USV og sentralene på land vil oftest skje via satellitt. Rundt flere olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel finnes det dessuten et godt utbygd 4G-nett, som også kan benyttes. ROV-en som skal jobbe under vann, blir forbundet med overflatefartøyet via kabel. Gjennom kabelen får undervannsroboten elektrisk kraft til motor, styringssignaler og kan sende, video, bilder og innsamlede data tilbake. 

Overflatedronen vil få installert vinsj og trommel med kabel som rekker ned til 3000 meters arbeidsdybde for ROV-en, som kan operere innenfor en radius på mellom 200 og 500 meter. 

– Trådløs kommunikasjon under vann er mer krevende. Det må i så fall skje akustisk og da blir rekkevidden for dårlig, sier adm.dir. i Reach Subsea, Jostein Alendal. Han legger til at både kapasitet og kvalitet på dataoverføring via kabel blir mye bedre. 

– Uten kabel mellom USV og ROV måtte undervannsfarkosten dessuten ha koblet seg til overflatefartøyet for ladning en gang hvert døgn, sier Alendal.

Vil bygge en hel flåte med droner

I første omgang investerer Reach Subsea et par hundre millioner kroner i utvikling og bygging av to USV-er og tilhørende nye ROV-er. Men målet er å bygge en flåte på mellom 10 og 25 USV-er med en ny ROV til hver.  

– Ved hjelp av ubemannede overflatefartøy regner vi med å kunne utføre om lag 50 prosent av de oppdragene vi utfører i dag med bemannede farkoster. Det er i første rekke til tyngre løft at vi trenger større overflatefartøy, sier Alendal. 

Overflatedronen vil få installert vinsjer og trommel med kabel som rekker ned til 3000 meters arbeidsdybde for ROV-en som kan operere innenfor en radius på mellom 200 og 500 meter. <i>Foto:  Reach Subsea</i>
Overflatedronen vil få installert vinsjer og trommel med kabel som rekker ned til 3000 meters arbeidsdybde for ROV-en som kan operere innenfor en radius på mellom 200 og 500 meter. Foto:  Reach Subsea

Reach Subsea som i dag disponerer en flåte på seks overflatefartøyer og har i alt 140 medarbeidere, tar på seg undervannsjobber innen flere ulike sektorer og anlegg som havvind, gruvedrift på havbunnen, arkeologiske undersøkelser, olje- og gassutvinning, lakseoppdrett og installasjon av tidevannskraftverk. 

I fjorårets fjerde kvartal var 58 prosent av omsetningen knyttet til fornybar energiproduksjon til havs. 

– Vi må hele tiden pushe teknologiske grenser, utfordre tradisjonelle løsninger, utfordre effektivitet og søke økt bærekraft. Med enkle og fleksible løsninger vil vi kunne ekspandere og nå flere eksportmarkeder, sier Jostein Alendal. 

Denne saken ble først publisert i Teknisk Ukeblads papirutgave nummer 2/2021.

Falcon 9 Block 5-raketten
Les også

Fram 2 utsettes til mars

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.