Ingen av forsøkene til ACT var vellykkede. Ikke fikk det dannet normale blastocyster, som inneholder pluripotente stamceller, og ikke fikk de til å isolere stamceller.
- Om noe, viste forsøkene til ACT, at kjerneoverføring er en metode de ikke behersker, og at metoder som fungerer på dyr foreløpig ikke kan overføres til mennesker, skriver Genialt.
ACT fikk store presseoppslag over hele den vestlige verden, da de kunngjorde sin påstått vellykkede kjerneoverføring med arvemateriale fra en vanlig kroppscelle til et ubefruktet egg. Selskapet rapporterte at de hadde brukt to forskjellige metoder. I det ene tilfellet skiftet forskerne ut arvestoffet i ubefruktede eggceller med arvestoffet fra hudceller til fødte individer.
- Dette må sies å være oppsiktsvekkende, i og med at selv kjerneløse eggceller er vist å kunne dele seg om de får de rette signalene, skriver Genialt.
ACT skal deretter ha forsøkt å injisere såkalte cumulusceller (hele celler og ikke bare cellekjernen) inn i åtte eggceller. Tre begynte å dele seg, men stoppet ved 6-cellestadiet. Dette er ikke tilstrekkelig for å kunne isolere pluripotente stamceller. Til det trengs celler som har utviklet seg til en blastocyst, som består av 100 celler.
Forskerne forsøkte også å få ubefruktede eggceller til å danne en blastocyst uten verken kjerneoverføring eller befruktning med en sædcelle. Seks av 22 eggceller utviklet seg til en ball med celler som lignet en blastocyst. Imidlertid er det lite trolig at disse inneholdt stamceller.
- Til tross for at ACT mislyktes, vil det trolig være mulig å gjøre vellykkede kjerneoverføringer med arvemateriale fra mennesker, ettersom dette allerede er gjort på sau, mus, kveg, geit og gris. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ennå ikke er rapportert om vellykkede kjerneoverføringer på aper.
Trolig var kommersielle interesser og forhold knyttet til patentrettigheter årsaken til at ACT-forskerne valgte å publisere sine funn på et heller prelimenært stadium.
