Siden i fjor høst er 433 skipsbyggingskontrakter kansellert. 1.000 skip ligger i opplag.
Verdensflåten er på 63.000 havgående skip.
Overkapasitet
Krisen fører til at behovet for tonnasje synker, mens antall skip som spyttes ut fra verftene øker. Det må gå galt, tror Det Norske Veritas’ toppsjef, Henrik O. Madsen.
– Det er 10.000 skip for mye ute i markedet. Selv om vi får flere kanselleringer og flere skip går i opplag, er det en voldsom overkapasitet i markedet, sier Madsen.
Vekst
Finanskrisen kommer til å påvirke resultatet for Det Norske Veritas dette året. Selv med dårlig resultat mot slutten av 2008, fikk DNV et solid overskudd på 583 millioner kroner av en omsetning på 9,5 milliarder kroner.
De totale inntektene vokste i fjor med 19,4 prosent fra 2007. DNV fikk 1003 nye medarbeidere og økte antall ansett til 8.694.
Tyngre i 2009
DNV-sjefen spår nedgang i resultatet for 2009.
– Den enorme shippingveksten de siste årene var en boble som måtte sprekke, sier Madsen.
Siden oktober er det ikke inngått en eneste nye skipsbyggingskontrakt av betydning. Det vil DNV og andre klasseselskaper merke etter hvert.
Kanselleringer
Av skipene som ble bestilt i 2008, ble 20 prosent bestilt til DNV-klasse. Av de 433 kansellerte skipsordrene på verdensbasis, var 43 av dem i DNV-klasse. Om lag 50 prosent av DNVs omsetning er knyttet til shipping og skipsbygging.
– DNVs markedsposisjon er sterk og år økonomiske status er tilfredsstillende. Dette gir oss en robust plattform for å møte nedturen i den globale økonomien og et sterkt økonomisk fundament som kreves for å sikre uavhengigheten og integriteten til DNVs operasjoner, sier Madsen.
Han er veldig engasjert i miljøspørsmål og er glad for at IMO viser muskler.
Krise og miljø
– Vi håper inderlig at miljøfokus ikke endres på grunn av finanskrisen, sier Madsen.
– Shipping må ta sin del av jobben med å få ned utslippene av drivhusgasser, påpeker den danske konsernsjefen.
Han mener det finnes veldig mange områder teknisk sektor som kan påvirke miljøregnskapet for skipsrederne.
Lite som skal til
– Veldig mange tiltak er lønnsomme allerede i dag. Det kreves ikke store investeringer en gang, sier Madsen litt oppgitt.
– Rent økonomisk finnes det ikke barrierer mot å sette i verk flere tiltak. Barrierene er internt i rederiene. De må finnes og fjernes, sier Madsen.
Blant tiltakene er polering av propeller, nytt bunnstoff, elektronisk motorstyring, varmegjenvinning fra motor samt mer fornuftig drift av skipene i forhold til fart og logistikk.
Kan ikke kjøpe seg fri
– Skipsfarten må ta sin del av klimatilpasningen. Alle kan ikke kjøpe kvoter i Kina og tro vi kvitter oss med CO2-problemet, sier Madsen.
Dårligere sikkerhet
Veritas er opptatt av sikkerhet på flere områder. Inne shipping har selskapet observert at utviklingen går feil vei.
– Sikkerheten inne skipsfart går i gal retning. Trenden er ikke god og vi frykter at dårlige tider skal få noen til å kutte hjørner, eller ta snarveier, sier Madsen.
Økningen i ulykker og alvorlige sikkerhetshendelser målt i forhold til antall ulykker og antall skip, mener Madsen må tilskrives shippingboomen.
Årsakene
Alle rederiene fikk brått veldig mye å gjøre, de ble presset på tid av lasteiere og befraktere, det var altfor få velutdannede offiserer, mangel på kvalifiserte sjøfolk, mer komplisert elektronikk for navigasjon og utstyr om bord.
Kort og godt: Flere avanserte skip og få sjøfolk med god nok kompetanse.
Det positive i krisen nå: Det blir flere erfarne sjøfolk og offiserer tilgjengelig. De dårlige kan lukes ut.
Les også:
