FNs klimaforhandlinger i Barcelona har fått problemer alt i starten.
Rundt 50 afrikanske stater nekter å delta i forhandlingsmøter i protest mot det de ser som industrilandenes altfor dårlige løfter om klimakutt.
– Afrikanske land opplever at deres eksistens er truet som følge av klimaendringene. De krever at de rike landene reduserer sine utslipp med 40 prosent innen 2020 slik forskerne anbefaler. Dagens løfter ligger langt unna dette, så vi støtter Afrikanske lands krav om økte klimamål, sier generalsekretær Jan Thomas Odegard i naturvernforbundet i en pressemelding.
– Deres interesser ofres
Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om kravene fra u-landene og de største utfordringene før København.
Les saken: – Penger blir problemet
– Afrikanske land opplever at deres interesser ofres for å inkludere USA i en ny avtale. Lavere utslippsmål fra de rike landene for å få med USA vil gi økte klimaendringer som igjen vil føre til enda sterkere klimaendringer for verdens fattige land, sier Odegard, som selv er på plass i Barcelona.
Frykter Kyoto-"drap"
De afrikanske representantene er svært bekymret for at industrilandene skal gå med på USAs krav om å "drepe" Kyoto-avtalen, som er juridisk bindende for land som underskriver.
U-landene ønsker å videreføre en slik streng, juridisk bindende avtale. USA ønsker i stedet en politisk avtale som ikke binder dem til masten.
Flere møter ble avlyst under tirsdagens forhandlinger på grunn av boikotten.
Målet med møtet i Barcelona er å redusere den tjukke forhandlingsteksten på 170 sider slik at politikerne får en kortere tekst å forholde seg til når de skal bli enige i København.
– Afrika mener at de andre gruppene ikke tar samtalene alvorlig nok, og ikke ønsker å handle raskt, sier Kabeya Tshikuku fra Den demokratiske republikken Kongo til Reuters.
– For dårlige kutt
Men Sør-Afrikas forhandlingsleder Alf Wills mener det ikke er så alvorlig som det kan se ut.
– De har ikke gått ut. De sier bare at vi må fokusere på det viktigste temaet, som er å sette opp mål for industrilandene, sier han.
Ingen av de store utslippslandene har så langt lovet kutt i tråd med u-landenes krav.
FNs klimapanel mener de rike landene må kutte 25-40 prosent i 2020 i forhold til 1990-nivå for ikke å øke temperaturen på kloden med mer enn to grader.
Norge kutter mest
EU har lovet 20 prosent (30 prosent dersom avtalen blir ambisiøs). USA jobber med å få på plass en lov som vil kutte 17-20 prosent, men da tar de utgangspunkt i nyere utslippstall, så løftet vil kun gi 4 prosent kutt fra 1990-nivå. USA sliter i tillegg med å få denne loven gjennom i Kongressen.
Bare Norge og Japan har med sine 40 og 25 prosents kuttløfter kommet opp på det nivået u-landene ønsker av industrilandene.
Artur Runge-Metzger leder EU-kommisjonens delegasjon, og han sier til Reuters at protesten neppe vil få resultater, selv om han sympatiserer med de afrikanske landene.
