Viser det seg at bølgekraftverket som er avbildet, virkelig skaffer energi til lavest pris, da er det et paradoks at bølgekraft ikke prioriteres. Bølgekraftverket er fra 1979 og ikke av ny dato, men våre forskningsinstitusjoner ønsker ikke å forske på ideer som ikke har finansieringen i orden og finansiering er et politisk spørsmål, derfor stopper det opp.
Siste forsøk på å få forskningsmidler var i 1999, men Norges Forskningsråds retningslinjer tilgodeser ikke bølgekraftforskning. Søknaden var utformet etter dansk modell, med to år forstudier og to år med testarbeid.
Langs norskekysten er det i snitt mellom 30 og 50 kW pr. m bølgefront. Litt matematikk sier oss at realistisk bidrag fra bølgekraft burde være omkring 50 TWh pr. år totalt, og bygger vi ut 1-2 TWh hvert år, holder vi tritt med økningen i energiforbruket.
I 2000 produserte Norge 142 TWh og brukte selv 123 TWh. Vi eksporterte med andre ord 19 TWh. Våre kraftmagasin var ikke ment for eksport, men skulle brukes ved flere tørre år etter hverandre. Dagens mangel på vann og økende kraftpriser er med andre ord et resultat av kraftkablene til utlandet.
Bølgekraftverket kan sammenlignes med en flytende oljeplattform, men flottørene som stikker ned i sjøen er åpne nedover. Dersom man legger en hermetikkboks opp/ned på vannet, vil den tippe over. Noe lignende vil skje her, dersom man ikke stabiliserer konstruksjonen med flyteelementer i hvert hjørne. Plattformen flyter i hovedsak på komprimert luft, men luften kan bevege seg fritt fra sylinder til sylinder. Bølgene vil flytte luften og trykket er tilnærmet likt over hele konstruksjonen. Resultatet er en flåte som beveger seg lite i havbølger.
Man kan tenke seg mange bruksområder, fra flytende terminaler, hoteller, flyplasser, havbruksanlegg til fundament for vindmølleparker. Kombinasjonen av havbruksanlegg, vindmøllepark og bølgekraftverk er interessant og antas å gi en kraftpris på rundt 20 øre pr. kWh.
Dersom vi installerer bølgepumper i hvert bein, har vi et bølgekraftverk. Bølgepumpen består av to rør, det ene festet i plattformen og det andre i en flottør. Når bølgene beveger flottøren, får vi noe som ligner en sykkelpumpe, men denne pumper sjøvann til en trykktank (gule rør på tegningen).
Mottrykket fra trykktanken gjør at bevegelsen til bølgepumpen blir faseforskjøvet i forhold til bølgetoppene. Dette fører til raskere bevegelse av stempelet som suger energi fra et større område og øker virkningsgraden.
Bølgepumpen pumper sjøvann til et høytrykkssystem, der trykket øker eller minker etter størrelsen på bølgene. Turbin og generator er som i dagens vannkraftsystem.
