Midlene vil ikke bli bevilget over statsbudsjettet, til tross for at 2500 ansatte i anleggsbransjen går arbeidsledige. Finansdepartementet tviholder på oljeformuen. De vil sågar ikke en gang bruke det som kommer inn i skatter og avgifter, på veier. – Brukes mer penger på veiutbygging, vil det virke inflasjonsdrivende og skaper press i økonomien, er omkvedet. Men er det tilfelle?
Resultatet etter besøkene på Løvebakken er at mer enn 100 veiprosjekter høyst sannsynlig blir bompengefinansiert. Du må betale bompenger for å besøke omtrent hver eneste by landet rundt. Skal du ferdes på norske hovedveier, må du betale bompenger ofte. Både privatpersoner og næringsliv vil bli pålagt store ekstrautgifter. Dette er inflasjonsdrivende.
I innledningen av det forrige århundret bevilget staten penger til utbygging av Bergensbanen. Visjonære politikere så behovet for gode kommunikasjoner. Kostnad var på fem ganger ett statsbudsjett. I dag mangler visjonene. Nå er det forvaltningen av petroleumsformuen, ikke verdiskapingen i landet, som er interessant for Finansdepartementet og politikerne.
Kommuner og fylker setter seg i bunnløs gjeld fordi befolkningen ikke lenger aksepterer å bli neglisjert av Stortinget og regjeringen. Derfor lånefinansieres en rekke veiprosjekt fordi veinettet som ble bygget for 50 år siden, ikke lenger holder mål. Befolkningen har tross alt vokst med 50 prosent på disse årene. Det er ikke en gang mulig å vedlikeholde det eksisterende veinettet.
Folk forstår ikke hvorfor kommuner og fylker utarmes, når pengene flommer i strie strømmer inn i statskassen.
For kommuner og fylker landet rundt er oljepengene blitt en svøpe. Det er dette folk protesterer mot.