Alle andre planoverganger i denne kategorien ble eliminert i forrige årtusen. Høye kostnader kan være forklaringen på at det har tatt så lang tid å bli kvitt den siste. Hele 90 millioner kroner har det kostet å legge ned de siste europavegbommene.
Den høye prisen skyldes de spesielle forholdene på Røra. Før omleggingen gikk E 6 i stigning inn mot planovergangen fra sør, og bebyggelsen i området ga planleggerne lite spillerom ved valg av vegtrasé. Å føre E 6 i bru over banen var utelukket fordi det ville medføre altfor stor stigning. Dermed måtte Nordlandsbanen gå over E 6 hvis ikke vegen eller banen skulle legges om over en lang strekning.
Helt nytt vegnett
Jernbanebrua ble ikke billig. På grunn av spiss vinkel mellom veg og bane har den blitt 110 meter lang. Prosjektet ble ytterligere fordyret ved at vegnettet på Røra måtte legges om. Før utbyggingen kom i gang var det vegkryss like ved planovergangen på begge sider. Nå er det etablert et nytt vegsystem som omfatter 250 meter ny rv 755 og 600 meter lokalveger. Det er også anlagt 600 meter gang/sykkelveg. En 45 meter lang bru vegbru og en 40 meter gangbru inngår i det nye anlegget, som også omfatter mye omlegginger av det kommunale ledningsnettet.
Grunnforholdene i utbyggingsområdet er ikke gode. Deler av den nye E 6-traséen går i dyp skjæring, og leiren er så bløt at skråningene måtte bli slake. Totalt er ca. 120 000 kbm leire tatt ut fra anleggsområdet.
Midlertidig planovergang
Anleggsstart fant sted 1. juni 2004. Første oppgave var å legge både E 6 og Nordlandsbanen i en sløyfe utenom anleggsområdet. Det skjedde 25. september i fjor. I det nye krysset mellom veg og bane ble en midlertidig planovergang etablert 300 meter nord for den gamle.
Etter at veg og jernbane var lagt om, ble jernbanebrua bygd i samme trasé som banen gikk før omleggingen. 20. august ble togtrafikken lagt over på den nye brua. Inntil da hadde det midlertidige jernbanesporet krysset traséen til ny E 6. Da dette sporet ble fjernet, kunne arbeidet på E 6 gå uhindret.
Arbeidet ble delt i tre hovedentrepriser. Johs. J. Syltern utførte den første vegomleggingen, Mesta bygde jernbanebrua og en overgangsbru over E 6, mens Austad Maskinstasjon på Røra fullførte vegsystemet etter at jernbanen var lagt tilbake.
Vannmeisel mot støpeskjøten
Byggingen av jernbanebrua gikk ikke helt som planlagt. Etter en støp i april ble det oppdaget at det var brukt betong som ikke holdt mål. Å rette opp feilen ble en tidkrevende prosess.
- Hele feltet måtte meisles vekk, sier prosjektleder Tone Melhus Romstad. - Inntil støpeskjøten ble det brukt vannmeisel for ikke å skade armeringen. Feilen kostet oss en måned, men det meste ble tatt inn igjen.
24. november åpnet fylkesmann Inger Lise Gjørv det planskilte krysset. Romstad legger vekt på at alle som ferdes på Røra har glede av investeringene, ikke bare de som kjører på E 6.
Farlig skoleveg
- Vegsystemet på Røra fungerte dårlig. Kryssene på begge sider av planovergangen var veldig uoversiktlige. Lokalvegene gikk rett inn på E 6 uten kanalisering. E 6 og jernbanen går mellom en skole og et boligfelt. Barna måtte krysse både E 6, banen og to lokalveger i plan på veg til og fra skolen. Skolevegen var så utrygg at det var etablert en vaktordning. En voksen fulgte barna til og fra skolen. Nå går det gangbruer over vegene og gangveg under jernbanebrua.
- Har Vegvesenet styrt alt arbeid i forbindelse med omleggingen?
- Nei, Jernbaneverket tok seg av bestilling og legging av skinner og sviller, men hele regningen er betalt av Vegvesenet, sier byggeleder Tone Melhus Romstad.
Skogsholm satte fortgang
Grunnen til at alle utgifter dekkes over vegbudsjettet er trolig at dette betraktes som Vegvesenets prosjekt. Geir Revdal som er Jernbaneverkets kontaktmann for prosjektet, opplyser at Vegvesenet og Jernbaneverket samarbeidet om en kommunedelplan for området på 90-tallet. Den gangen var det meningen at jernbanebrua skulle ha to spor slik at krysningssporet på Røra stasjon kunne forlenges, men prosjektet kom aldri med på noe budsjett.
Framdrift ble det først etter at tidligere samferdselsminister Torhild Skogsholm var på befaring i august 2003. Hun syntes forholdene var så uholdbare at hun bestemte seg for å gi prosjektet prioritet. Fra da av har dette vært et rent vegprosjekt. Jernbanebrua fikk bare ett spor, og Jernbaneverket fikk ingen forespørsel om å delta i finansieringen.
