ORMEN LANGE: Norge er et langstrakt land. 2. pinsedag satte Teknisk Ukeblads utsendte medarbeider kursen fra sommerlige Oslo til Kristiansund med 10 0 C og videre med helikopter ut Ormen Lange-feltet på Storegga.
Målet var tungløftefartøyet Saipem 7000 som var hyret for å sette på plass den tredje brønnrammen for det enorme gassfeltet ute på Storegga.
Der skulle det ypperste av norsk undervannsteknologi senkes ned på havbunnen for å bidra til å forsyne glisne engelske hus med gass og varme de neste 30 årene.
Neste fase i gang
– Selv om Ormen Lange-feltet ble offisielt åpnet i 2007, er prosjektet langt fra ferdig. Det har akkurat begynt, sier direktør for Ormen Lange og teknisk direktør for virksomheten på sokkelen i Shell, Bernt Granås.
Derfor markerte det å sette ned bunnramme D i den sørlige delen av Ormen Lange-feltet innledningen i neste fase av prosjektet, målsettingen om å opprettholde produksjonsvolumene.
– Vi setter ned denne brønnrammen nå for å kunne begynne å produsere gass fra reservoarets sørlige del. Vi planlegger å sette ned ytterligere en brønnramme senere, men den blir mindre, forteller Granås.
10 000 personbiler
Det er litt av en rugg som skal sette ned brønnrammen. Saipem 7000 er en av verdens største kranfartøyer med en total løftekapasitet på 14 000 tonn, eller 10 000 VW Passater.
– Dette er egentlig å skyte spurv med kanoner siden brønnrammen kun veier 1150 tonn, men det er kun tre fartøyer som kan senke brønnramme ned med den presisjonen som er påkrevd nede på 854 meter dyp, forteller Arvid Midthassel i StatoilHydro.
Han er anskaffelsesleder for prosjektet.
Prosjektering, anskaffelse, bygging og installasjon av brønnrammen er StatoilHydros ansvar. Shell overtar når brønnrammen er på plass og koblet opp.
Bulls eye
Toleransene var små da brønnramme D ble satt ned på havbunnen.
Posisjonen på havbunnen måtte finnes innen en radius på 2,5 meter, mens vinkelen horisontalt ikke måtte variere med mer enn en halv grad.
– Vi bommet på opprinnelig mål med kun 83 centimeter og bunnrammen ligger innenfor toleransegrensen i horisontalplanet. Det er helt utrolig med tanke på at det er 854 meter dypt, sier Granås.
Ballett
Å følge kranoperasjonen er fascinerende. Vekten på kranbommene er så stor at de må opereres nærmest motsatt.
Når den ene kranen dreier til styrbord, må den andre dreie til babord.
Det hele sees neste som en kranballett. Men når de løfter sammen, er det i parallell.
Flere trinn
Nedsenkingen skjer over flere trinn. Først løsnes bunnrammen fra fraktelekteren, hvor den er sveiset fast i åtte punkter.
Deretter fjernes lekteren og kranfartøyet legger seg i riktig posisjon. Så senkes bunnrammen ned til 50 meters dyp.
Der blir den hengende et par timer for å få ut all luft av stålkonstruksjonen. Hvis ikke kan hele konstruksjonen kollapse på grunn av det høye trykket.
Dynamisk posisjonering
Posisjonering på havbunnen gjøres ved at det er satt ut flere transpondere som kobles til det dynamiske posisjoneringssystemet om bord på Saipem 7000.
Dette manøvrerer brønnrammen slik at det kommer godt innenfor toleransegrensene med sine 83 centimeter fra idealpunktet.
