Når man ser at kun ca 1/3 til 1/4 av provenyet fra beskatningen av veisektoren
går tilbake til den samme i form av utbygging, vedlikehold, miljøtiltak m.m.,
så er det oppsiktsvekkende at vi får nok et fiskalinstrument som disse
installasjonene er.
I tillegg til å være skjemmende for miljøet er de også til hinder for ferdsel,
ineffektive og et potensielt overvåkningsinstrument. Det er videre ingen
presedens for at forutsetningene for oppføringene vil bli overholdt på
ett eneste punkt.
De som er ansvarlige for dette er ikke veimyndighetene, men det politiske
miljøet. De har demonstrert med stadig økende hyppighet sin manglende evne
til å løse problemer, sin kullsviertro på at alt kan løses med penger og at
offentlig forbruk bør sidestilles med bruttonasjonalprodukt.
En slik innstilling konvergerer naturligvis mot den perfekte inkompetanse,
og bompengeordningene blir et monument over dette.
I Rogaland har befolkningen tatt til motmæle mot galskapen, noe det kan leses
om på http://www.neitilbomring.no
Jeg tror TU gjør klokt i å se litt på konsekvensene for rammevilkårene for
norsk industri og samfunnsliv i lys av den saneringen av infrastruktur som
slike og andre ordninger virkelig er.
