Årlig legger norske bilister mer enn fire milliarder kroner i bompenger for å finansiere bruer, tunneler og motorveier.
Men flere av prosjektene kontrolleres av et fåtall personer.
Riksrevisjonen advarer om omfattende rolleblanding og mulige habilitetsproblemer i bompengebransjen.
– Det er noen personer der som figurerer i mange sammenhenger og grunnen til at vi tar det opp går på habilitet. Vi har rapportert om det som en problemstilling, så får vi se på innstillingen fra Stortinget om hvordan de reagerer, sier ekspedisjonssjef Hans Conrad Hansen i Riksrevisjonen til Teknisk Ukeblad.
De reviderte bompengeavtalene i forbindelse med Dokument nr. 1, som ble overlevert Stortinget i fjor høst. I løpet av våren skal Kontrollkomiteen komme med sin tilbakemelding.
Få kan påvirke mye
Riksrevisjonen reagerer på flere aspekter og viser blant annet til at flere av bomveiselskapene ledes av to sentrale personer i bransjen, som dermed har mulighet til å påvirke beslutninger i et stort antall veiprosjekter. De to er Sigmund Aasly (62) og Thorleif Haug (64), henholdsvis styreleder og generalsekretær i bransjeforeningen Norvegfinans.
Til sammen er de to daglig leder for ikke mindre enn elleve bompengeselskaper. Haug styrer to selskaper gjennom sitt private konsulentselskap, Bompengerådgivning AS, mens Aasly er daglig leder i ni, gjennom selskapet Vestviken vegfinans, som eies av ni bompengeselskaper.
Men Haug og Aasly er ikke alene om å ha flere roller i bompengebransjen. Riksrevisjonen påpekte i Dokument 1 til Stortinget i fjor at 58 personer i 16 bompengeselskaper hadde flere enn ett styre- eller lederverv med muligheter til å påvirke beslutningene i selskapene.
– De har aldri møtt
Aasly avfeier kritikken fra Riksrevisjonen og hevder at de ikke har forstått hvordan hans rolle som daglig leder henger sammen.
– Jeg sitter igjen med en følelse av at de tror jeg hever lønn i alle selskapene. Det virker som om de tror jeg utnytter muligheten til å skaffe meg mye penger, sier Aasly til Teknisk Ukeblad og legger til at Riksrevisjonen selv sitter på samtlige regnskaper og inviteres til samtlige generalforsamlinger i norske bompengeselskaper.
– Men de har aldri møtt, legger han til.
Også Statens vegvesen fokuserer på dobbeltrollene i bompengebransjen. Sammen med Riksrevisjonen stiller de spørsmål ved om administrasjons- og driftstjenester i de ulike selskapene er lyst ut gjennom offentlige anbud. Kun en femtedel av selskapene har forsøkt å lyse ut driftstjenestene gjennom den offentlige Doffin-databasen siden 2003.
– Hvis man ikke ansetter daglig leder på vanlig måte, så skal det konkurranseutsettes og hentes inn tilbud fra flere, forteller Robert Fjelltun Bøe, seniorrådgiver i Vegdirektoratet. Han forteller at de selskapene Aasly er daglig leder for har funnet en vei rundt dette, ved å gå sammen om eierskapet i Vestviken vegfinans som står for administrasjonen.
Måtte gå fra Fjellinjen
Riksrevisjonens merknader er ikke første gang Thorleif Haug er i søkelyset for å blande roller. I 2002 måtte han gå av som sjef i Oslo kommunes bompengeselskap, Fjellinjen, etter avsløringer om privat konsulentvirksomhet. Med seg i dragsuget tok han styreleder Harald Arnkværn.
Selskapet hans, Bompengerådgiving AS, tok oppdrag for bompengeselskaper i andre fylker, noe som da ga ham en inntekt på nær 500.000 kroner.
Nå er han sjef for Østfold bompengeselskap AS, samtidig som han er daglig leder i Hadelandsvegen AS. Konsulentselskapet hans har nå vokst til å ha en omsetning på over en million kroner og Haug tok i 2006 ut et utbytte på 1,3 millioner kroner.
– Thorleif Haug sine administrasjonstjenester burde derimot vært utlyst, sier Fjelltun Bøe i Statens vegvesen.
Teknisk Ukeblad har forsøkt å få tak i Haug gjentatte ganger, uten å lykkes.
Har ikke gitt innsyn
Riksrevisjonen har også stilt spørsmål ved spørsmål ved bompengeselskapenes bruk av bompenger til å finansiere bransjeforeningen Norvegfinans, hvor 33 av de 42 bompengeselskaper i Norge i dag er medlemmer.
Riksrevisjonen har ønsket, men ikke fått, innsyn økonomien i foreningens økonomi i flere år.
– De ønsker å gå tilbake i bilagene. Vi har nå gitt dem innsyn for de to siste årene, men hvorfor skal de gå tilbake til 2000? Det er snøen som falt i fjor og vi må akseptere det tidligere styrer har vedtatt, sier Aasly, som har ledet foreningen siden 2005.
