Ikke så rart, tenker vel de fleste. Finanskrisen har nok satt sine spor også i Vestfolds næringsliv. Men i dette tilfellet har andre forhold vært utslagsgivende.
– Vi leverer utstyr til kommunikasjonssatellitter, både nyttelast og styringsutstyr. Mange av satellittene benyttes til TV-sendinger. Vi tror ikke det blir mindre behov for overføring av TV-signaler i overskuelig fremtid, sier administrerende direktør Sverre Bisgaard.
Sen Galileo-utbygging
– Dessuten ligger vi i startgropa for leveranser til det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo. Vi har allerede vårt utstyr om bord i de to prøvesatellittene som er skutt opp og til de første fire operative satellittene som nå er under bygging. Vi har også godt håp om å få leveranser til de neste 28 satellittene etter hvert som de skytes opp frem mot 2013, sier han.
Men Galileo-utbyggingen har tatt lengre tid enn opprinnelig planlagt. Det slår naturlig nok også negativt ut for omsetningstallene hos potensielle leverandører til systemet.
– Dette er noe av forklaringen på at 2008 blir et forholdsvis beskjedent år for oss i resultatmessig sammenheng. Men det visste vi allerede ved årets inngang. Det kommer derfor ikke som noen overraskelse verken på oss i ledelsen eller blant de ansatte at det ikke blir noen bonusutbetaling for 2008, sier Bisgaard.
Flere gullår
De to foregående årene har imidlertid de ansatte kunnet glede seg over meget gode overskudd i selskapet med dertil hørende fete bonusutbetalinger.
Det har gitt såpass mye som to og en halv til tre månedslønner ekstra utbetalt.
– Vi har til sammen hatt et driftsresultat på over 100 millioner kroner de siste fire årene, sier Bisgaard. Det er et pent tall for et selskap med rundt 80 ansatte som ble etablert så sent som i 2003. De fikk riktignok en flying start som videreføring av virksomheten til Alcatel Space i Norge på forholdsvis gunstige vilkår.
Vurderte alternativer
Bisgaard etablerte Norspace sammen med to medgründere. Disse tre, pluss tre som kom til senere, er i dag de eneste av de ansatte som eier aksjer i bedriften.
– Vi ønsket helt fra starten en bedrift hvor en rimelig del av overskuddet som skapes i bedriften tilfaller de ansatte. Men vi var svært usikre på hvilket system vi skulle velge. Vi vurderte også om flere, eller alle ansatte skulle kunne kjøpe seg inn på eiersiden, sier Bisgaard.
Men hvem skulle få være med? Bare de opprinnelig ansatte ved starten, eller skulle man ha emisjoner og utvanning av aksjene ved nyansettelser?
Men kanskje ville det være noen som ikke hadde råd til å kjøpe seg inn?
– Alt dette gjorde at vi endte opp med et system for overskuddsdeling. Vi fant ut at dette vil være mest rettferdig for alle, sier Bisgaard. Måten å beregne overskuddsutdeling på har variert noe. I 2007 ble en fjerdedel av overskuddet som oversteg 10 prosent delt ut som bonus.
Ikke lønnsledende
Dette har naturlig nok fungert til de ansattes fulle tilfredshet i de gullårene som bedriften har vært gjennom. Men i år blir det ikke noen bonus. Hva skjer da?
Både Bisgaard og representanter for de ansatte sier at de nå vil ta bonussystemet opp til vurdering. Ingen av partene sier seg direkte misfornøyd med tingenes tilstand. Men en del forhold tyder på at temaet kommer på agendaen i kommende møter mellom ledelse og ansatte.
Bisgaard er den første til å innrømme at Norspace ikke er lønnsledende innen sitt segment. Bonusene har mer enn kompensert for dette de siste årene. Men når de nå faller bort, kommer spørsmålet om forutsigbarhet opp, både fra ledelsens og de ansattes side.
– Hensikten med overskuddsdeling har jo fra ledelsens side vært å skape motiverte og lojale medarbeidere. Dersom vi nå mister medarbeidere på grunn av lavere lønnsnivå, må vi selvsagt vurdere ordningen, sier Bisgaard. Han presiserer imidlertid at dette så langt ikke har vært noe problem.
Forsiktig klubbleder
Under vårt besøk hos Norspace fikk vi også en prat med en av bedriftens Tekna-representanter, Joakim Almvik.
Han har vært ansatt i tre år, og har således fått med seg de gode bonusårene. Han mener at ordningen har fungert bra, også for bedriften.
– Vi mener å ha gjort en ekstra innsats når det har vært nødvendig. Vi har stort sett vært fornøyd med systemet slik det har fungert. Men det fører jo selvsagt til at lønnen blir mindre forutsigbar, og det kan være problematisk. Dessuten kan det jo hende at de overskuddsnivåene bedriften har hatt til nå ikke vil kunne fortsette, sier Almvik.
Det ligger altså i kortene at systemet med overskuddsdeling blir tatt opp i kommende lønnsforhandlinger.
– Det ble også så vidt berørt allerede ved fjorårets forhandlinger, sier Almvik.
