Nyheten: Finansinister Jan Tore Sanner vil ikke love at momsfritaket for elbiler forlenges utover 2021, sier han til VG. ESA må godkjenne videreføring av momsfritaket og Sanner er nå i dialog om dette.
Hvor er konfliktene?
Foran stortingsvalget vil partiene måtte gi svar til velgerne om hvordan bilpolitikken skal se ut de nærmeste årene.
- Når og hvordan skal dagens bilavgiftssystem forandres?
- Skal momsfritaket for elbiler skrotes?
- Bør avgiftene på fossilbiler i så fall økes, slik at den relative prisfordelen elbilene har, likevel opprettholdes?
- Finnes det «mykere» overganger til et mer «normalisert» avgiftssystem enn innføring av full moms over natten?
- Og bør bilavgiftene ha en fordelingskomponent, slik at kjøpere av kostbare biler betaler mer til staten enn de som nøyer seg med mer nøkterne kjøretøyer?
Bakgrunnen
Den norske bilparken må raskest mulig over på strøm dersom klimamålene skal nås. Jo raskere fossilbilene fases ut, jo større blir utslippsreduksjonene. I Klimakur-utredningen er dette poenget understreket. Det er kjørte kilometer på el istedenfor diesel/bensin som gir utslippsreduksjoner. Derfor har det mye å si hvor raskt bilparken elektrifiseres.
Ikke noe annet land har kommet så langt i overgangen mot en utslippsfri bilflåte som Norge. Målet om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslipp i 2025 er understøttet av sterke incentiver. Men fortsatt er den eksisterende bilparken overveiende fossil. Spørsmålet nå er hvordan man kan kombinere en fortsatt rask utrulling av elbiler med at avgiftssystemet for biler gradvis normaliseres.
Norge har gitt elbilene kjøpsfordeler gjennom fritak for engangsavgift og moms. Dette har gitt elbilene en lavere prislapp i butikken. Elbilenes markedsandel er rundt 50 prosent av nybilsalget. Større modellbredde og lengre rekkevidde gjør at elbilene blir attraktive for flere. Elbilene er billigere enn fossilbilene i drift, og det er ingen tvil om at forbrenningsmotorens dager snart er talte. Likevel vil elbilene være noe dyrere enn fossilbilen i ganske lang tid, skal vi tro data som er samlet inn for FT. Derfor vil det være behov for «politikk» i en eller annen form, enten subsidier til elbiler eller avgifter som utlikner kostnadsforskjellen.
Min analyse
Bilkjøp er en stor investering for de fleste. Derfor er det viktig med stabilitet i politikken, og derfor er det svært uheldig om avgiftssystemet blir kasteball i de årlige budsjettforhandlingene i Stortinget. Bilbransjen er en stor og viktig næring som også fortjener forutsigbarhet.
Det er ingen tvil om at de gunstige avgiftsordningene for elbiler har gitt kraftige stimuli, ikke bare til å kjøpe elbiler, men også til å kjøpe store og kostbare bSUV-en El-SUVen Audi e-tron er Norges mest solgte bil hittil i år, de koster fra omkring 600.000 til en drø. million. I august fulgte Mercedes EQC på andre plass på salgsstatistikken. I andre europeiske land er det langt rimeligere biler som er bestselgere. I 2019 var (fossile) Ford Fiesta (UK), VW Golf (Tyskland) og Peugeot 208 (Frankrike) de mest solgte bilmodellene. I Tyskland er det for øvrig bare biler under 40.000 euro som får fullt utbytte av elbil-subsidiene som ble forsterket i sommer.
Norge er altså et annerledesland, ikke bare når det gjelder elbil-andelen, men også affiniteten for store og dyre biler. En kategori biler som også har gjort det bra de siste årene plugine plug-in hybrider, som slipper svært billig unna når avgiftene regnes ut. Fra et klimaståsted gir det veldig liten mening å stimulere til kjøp av disse bilene.
Det er et politisk spørsmål om bilavgiftene bør ha en fordelingskomponent og om en gradvis innføring av moms bør ramme de dyreste elbilene først – altså for eksempel slik Arbeiderpartiet foreslo i fjor høst. Elbil-moms kan ilegges verdien over en viss terskel som gradvis kan senkes. For eksempel kunne man starte på 400.000, slik at alt over dette ble ilagt moms. Over noen år kunne full moms innføres på alle elbiler – samtidig som kjøpsavgiftene på fossilbiler (og eventuelt store og tunge elbiler) økes. NAF har argumentert mot elbil-moms fordi man forventer at det vil gi en avgiftsspiral. Nå er det ikke NAFs oppgave å være opptatt av statsfinansene, men politikerne har ansvaret for at budsjettet går i hop. Da kan økte inntekter fra bilavgifter være et godt alternativ til andre skatter og avgifter.
Ved hjelp av avgifter kan elbilens relative prisfordel mot fossilbilen opprettholdes, uavhengig av om bilen er dyr eller billig. Det vil være feil signal å krympe dagens differanse.
Jeg tror fordelingshensyn bør bakes inn i bilpolitikken. Vi står i et stort teknologiskifte som krever bred folkelig oppslutning. Da er det et riktig signal å hente inn noen flere kroner til staten fra kjøperne av kostbare biler.
Argumentet for å utsette innføring av elbilmoms, er at halvparten av bilsalget fortsatt er fossilbiler. Det kan hende at utfasingen av bilparken forsinkes noe dersom nye biler blir dyrere. Samtidig viser salgsstatistikken at det er litt å gå på, jamfør det avgiftsfrie salget av kostbare el-SUV-er.
Bompengeopprøret foran kommunevalget gjør kanskje at partiene vegrer seg for å plukke frem ideer om veiprising, selv om det er et tiltak som fra samfunnsøkonomisk ståsted er fornuftig og riktig. Når enda mer av biltrafikken går på strøm, vil statens inntekter fra bensin- og dieselavgifter falle og etter hvert bli helt borte. Da er det naturlig å se etter modeller som betyr at også elbilistene betaler for bruk av veiene. I likhet med avgiftssystemet for nye biler må et veiprisingsregime ligge fast over tid.
Hva skjer fremover?
Regjeringen vil måtte gi signaler utover 2021 i planen som følger opp klimakur-utredningen. Kanskje inneholder statsbudsjettet også noen hint. Ellers blir det spennende å se hva partiene plukker frem av forslag når det handler om bil- og veiavgifter i sine programmer. Velgerne bør kunne forvente tydelige meldinger.
Denne kommentaren ble ført publisert hos Energi og Klima.
