Under Equinors høstkonferanse denne uken var Fatih Birol, toppsjef i Det internasjonale energibyrået (IEA), på scenen. I år igjen. Som vanlig hadde han mange budskap å formidle. For oss som i mange år har vært skeptiske til IEAs statistikker, var det gledelig å se at veksten for fornybare energikilder - og spesielt solenergi - hadde fått mer plass i fremtidsscenariene fra Paris.
Birol etterlot imidlertid ikke tvil om at verden fortsatt vil trenge olje og gass i mange år fremover. Han var på sitt mest dystre da han dro oss gjennom avhengigheten verden fortsatt har av kull. Spesielt i Asia, der nye kullkraftverk stadig bygges på bekostning av alternative energikilder.
Birol har også et poeng med at de som utformer lover og regler må stramme til. Hverken tilbudssiden eller etterspørselssiden fikser klimakravene alene. Litt mer pisk altså, for å fremme salg av gulrøtter.
De siste årene Birol har vært på scenen på Det norske teateret har han ironisert over nordmenns forkjærlighet for elbiler. Ikke slik at han har disset oss for fremveksten. Men heller som en påminnelse om at vi må huske på at verden er veldig annerledes der bortenfor Skagerrak.
Selger stadig flere SUV-er
Han har utvilsomt et poeng. Hør bare hans betraktninger om fremveksten av SUVer:
– Det er seks millioner elektriske biler i verden i dag. Halvparten av disse er i Kina. Markedet vokser. Det er bra. Men, i 2010 var 18 prosent av solgte biler SUVer. I 2018 var det 42 prosent. En gjennomsnittlig SUV slipper ut 25 prosent mer enn en vanlig bil. Veksten i SUV-segmentet har hatt større negativ effekt enn reduksjonen som følge av veksten fra elbiler.
Budskapet fra IEA-sjefen er da heller Ikke til å misforstå: Politikerne burde vurdere å endre insentivene. Utviklingen i SUV-segmentet er et problem for fremtidens utslipp.
Bør vi ha en øvre grense for utslipp?
Det burde være noe å tenke på for politikerne her hjemme også. Det er lett å være tilhenger av at forbrukere skal ha mest mulig frihet, også i valg av kjøretøy. Men når bilprodusentene leverer stadig heftigere pakker, og ikke bare SUV-modeller, med V8-motorer (og mer), bør vi ikke forundres over at det skaper ny oppmerksomhet og debatt.
Listen til høyre inneholder et knippe verstinger, også utenfor SUV-segmentet.
Er det på tide med en øvre grense på utslipp for kjøretøy, i hvert fall privatbiler, som selges her i landet? Skal i så fall grensen gå på 200 g/km? 175 g/km? Ikke vet vi, men at Fatih Birol har et poeng er ikke til å stikke under en stol.
En maksgrense for utslipp vil introdusere litt mer pisk både for produsentene og forbrukerne. Til gjengjeld er Teslas CYBRTRCK snart på markedet. Skjønt, å omtale den som en gulrot kan kanskje bli i drøyeste laget for mange.
Investorer setter press på energibyrået IEA – krever nye og bedre analyser
