Stavanger: Nils Reimers og den pensjonerte maskiningeniøren fra Sira Kvina kraftanlegg, Per Olav Haughom, kan ha lagt et gullegg med det nyutviklede verktøyet AST (Anti Stall Tool).
Det er en mekanisk enhet som kontrollerer dreimomentet på borekronen kontinuerlig under boreoperasjoner.
Noe som gjør at borekronene varer lenger og at borehastigheten øker med over 40 prosent sammenliknet med tradisjonell teknologi.
Første på lenge
– Det er første gang på over ti år at et norsk selskap har utviklet et verktøy som bringer boreteknologien flere hakk fremover, sier idéhaveren til AST, Nils Reimers.
Reimers og Haughom har patentert mekanismen både i Norge og USA.
Selve produksjonen gjøres hos flere spesialiserte mekaniske småbedrifter på Jæren. I Norge har PI Intervention ansvaret for å klargjøre bruken av verktøyet.
– Vi vil ikke binde oss til noen av de store boreutstyrsleverandørene. Vi ønsker å tilby verktøyet helt fritt og ikke være bundet til noen av de store serviceselskapene, forteller Reimers.
Ukontrollerte hendelser
Nye rigger og nye brønntyper krever langt kraftigere maskineri enn tidligere.
For mange rigger er enheten som driver borestrengen rundt på hele 1500 hk. Tidligere ble det brukt tannhjulsformede borekroner.
For mange formasjoner er disse blitt erstattet av grafittstøpte borekroner med diamantskjær.
Det hender ofte at borekronen, også kalt bittet, kiler seg fast i formasjonen. AST vil forhindre at dette skjer.
Glipp eller slag
– Alle som har boret med en drill, vet hva vi snakker om. Plutselig står boret bom fast. Det som da ofte skjer er at drillen glipper eller du blir utsatt for et kraftig slag. For en oljeboremaskin er virkningen omtrent den samme, rent bortsett fra at drivenheten vil fortsette å gå. Da kan enten boret gå helt til strengen ødelegges, eller borekronen løsner og går rundt med en helt ukontrollert hastighet, forteller Reimers.
Hastighetsøkningen skyldes den enorme torsjonsvirkningen som oppnås kanskje gjennom 4000 meter med stålrør.
Borekronen kan da raskt dreie så langt at den må rotere motsatt vei en liten stund for å komme tilbake i normalposisjon.
– Da rives de kunstige diamantene av borekronen, og den er ubrukelig. Det er slike hendelser som AST forhindrer, forteller Reimers. Et slikt uhell koster rundt regnet ni millioner kroner .
Kontinuerlig rotasjon
Det Reimers og Haughom har utviklet er en enhet som mekanisk kontrollerer dreiemomenetet på borekronen.
Det er gjort ved å bruke en oljefylt enhet med splines innvendig. Når dreiemomentet overstiger en gitt verdi trekkes borekronen ørlite grann tilbake med et redusert bunnhullstrykk slik at borekronen hele tiden får rotere og dermed bore i formasjonen uten forkiling.
En kraftig innebygget fjær sørger for at borekronen kommer tilbake med normalt trykk. Virkningen er at det blir langt mindre belastning på borekronen, i borestrengen, og ikke minst i alle de elektroniske verktøyene som brukes i under boring.
Over all forventning
Systemet ble først utviklet for vedlikeholdsverktøyene knyttet til kveilerørsboring. Der slet operatørene ofte med at boreutstyret satte seg fast.
Med AST er dette problemet forsvunnet og effektiviteten er blitt langt større. – På norsk sokkel er kveilerørsboring blitt revitalisert, forteller oppfinneren.
For brønnboring er det ennå ikke utført oppgaver offshore, men det er utført en prøveboring på Ullrigg ved IRIS i Stavanger. Kostnadene for utviklingen av AST-verktøyet for denne testen ble dekket av Statoil.
Borer i basalt
Resultatet av disse prøvene var så overbevisende at Statoil vil bruke verktøyet under leteboring ved Færøyene. Der er det et lag med basalt fjell som det må bores igjenom. Dette har vært tilnærmet umulig med tidligere teknikker, mens prøven på Ullrigg viste at boringen kommer til å kunne gjennomføres.
– Testen gikk enda bedre enn vi hadde forventet. Da falt det mange steiner fra mitt hjerte, forteller Reimers.
