SANDVIKA: Smarte hoder er rykende uenige: Mens teslagründer Elon Musk ser på hydrogen som drivstoff i personbiler som ren idioti, har finansmann og ingeniør Øystein Stray Spetalen satt penger på dette slår an.
Staten tar ikke ta parti, og Enova har så langt brukt 800 millioner kroner på transportsystemer med mange forskjellige teknologier.
– Jeg er på framtidas side, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen da han troppet opp for å åpne den første av Uno-Xs 20 planlagte hydrogenstasjoner i Sandvika i Bærum kommune tirsdag formiddag.
Vil gi hydrogen en sjanse
– Det er flott at Musk og Spetalen slår hverandre i hodet, vi trenger konkurranse. Ulike løsninger og teknologier må få en fair sjanse til å lykkes. Det er derfor vi skal forsette med insentiver til hydrogenbiler og støtte til infrastruktur, sa Helgesen.
Han poengterer at det er vesentlig å bidra til at det etableres en fylleinfrastuktur, nå først i de største byene og i korridorer i Sør-Norge, som gjør det mulig for bilister å velge hydrogenbil. Det vil også bidra til å skape markeder for dem som lager biler og tilhørende teknologi. I dag er det bare Hyundai og Toyota som leverer hydrogenbiler til Norge, og det i mikroskopisk skala.
Helgesen kom dessuten med en liten påminnelse om at det er ønskelig å bruke det statlig transportstøtte på en måte som kan skape arbeidsplasser i Norge, ikke bare i California, selvsagt med tanke på hovedkvarteret til Tesla Motors.
Slik sett har kanskje støtten til denne hydrogenstasjonen større verdi. Her har Uno-X inngått partnerskap med NEL og Praxair - alle tre med arv fra Norsk Hydro.
- Gårdagens teknologi: Dersom fem hydrogenbiler ankommer en fyllestasjon samtidig, er det bare drivstoff nok til fire av dem
200 kg om dagen
Kjørbo-stasjonen er ikke bare den første av Uno-X-stasjonen, det er den første av en ny generasjon fyllestasjoner fra NEL ASAs datterselskap H2 Logic.
Innmaten består av nye og patenterte teknologiløsninger som blant annet handler om kraftigere kompressorer og kjøleanlegg.
Forbedret kjøling tillater dessuten å plassere dispenseren («pumpa») inntil 50 meter fra de øvrige komponentene. Dispenserløsningen er dessuten blitt langt mindre slik at den nå tar cirka en tredel av plassen til ei ordinær bensinpumpe.
På stasjonene som hittil har vært produsert, hadde alle komponenter i samme boks, blant annet med hydrogenlagertankene på taket. Nå er lagertankene separert fra kompressormodulen, og skal gjøre dette til en langt mer fleksibel løsning. Hele stasjonen har et fotavtrykk på kun ti kvadratmeter, sammenlignet med 30 m2 på forrige generasjon.
Den første stasjonen har verken kontant- eller kortbetaling - kun via en mobilapp. Foreløpig må sjåføren trykke på appen ved fylling, men på sikt skal det gå automatisk.
- Vil ta strømmen fra «kraftmafiaen»: Derfor mener Spetalen at Elon Musk tar feil om hydrogenbiler
Solkraft fra nabobygget
Fyllestasjonen ligger på Kjørbo, rett ved E18 vis-à-vis Sandvika storsenter. Her kan hydrogenbilene fortsatt kjøre i kollektivfeltet uten restriksjoner, som sikkert kan være attraktivt for enkelte pendlere.
I løpet av 2017 skal hydrogenet produseres på stedet, blant annet med solkraft fra nabotomta. Her ligger hovedkontoret til Asplan Viak som i forbindelse med en rehabilitering, ferdigstilt i 2014, ble utrustet med solcellemoduler på hustakene.
Så langt i år har solcellene produsert cirka 221.000 kWh, mens strømforbruket på Powerhouse Kjørbo totalt i år er 200.000 kWh.
Dette nettooverskuddet holder til 420 kg hydrogen, tilsvarende å fylle tanken på hundre Toyota Mirai, ettersom det går med cirka 50 kWh på å produsere et kg H2.
Det må nevnes at kontorhuset kun juli i år produserte nesten 30 000 kWh mer enn det som ble brukt av strøm. Det er overskudd i stort sett hele perioden april-september.
- Brenselcellebilen er 50 år: 200 ingeniører jobbet dag og natt i ti måneder med denne «månelandingen»
Nå skjer det ting
Optimistiske anslag lagt frem i en Sintef-rapport bestilt av Norges fire største byer, sier at vi kan ha omtrent 130.000 personbiler på hydrogen i de fire største byene i Norge i 2030. Det forutsetter at det legges til rette for det. Med liten tilrettelegging kan tallet være så lavt som 20.000, ifølge rapporten.
Enova-direktør Nils Kristian Nakstad beskriver hydrogen som framtidas energibærer som han mener blir sentral i å redusere samferdselens altfor store andel av klimagassutslippene.
– Nå ser vi at Asko og Reitangruppen konkurrerer med hverandre i å ligge i front på miljøvennlig transport. Når disse gutta vil noe, har det en tendens til å skje ting, konstaterte Nakstad.
Noe av dette er altså Uno-X som har skal bygge 20 hydrogenfyllestasjoner fram til 2020 og dermed bidra til at Sør-Norge får et komplett nettverk. Begge de to neste Uno-X-hydrogenstasjonene kommer i Bergen til vinteren. Deretter følger trolig Skedsmokorset i Akerhus.
NEL har allerede bidratt til nasjonalt dekkende hydrogeninfrastruktur i Danmark. Her bor halvparten av befolkningen mindre enn 15 kilometer fra en hydrogenstasjon.
Labert utvalg
Så hva med hydrogenbiler? Du kan få hva du vil, så lenge det er en noe tilårskommen Hyundai eller en Toyota. Og knapt nok det, ettersom Toyota neppe klarer å levere så mange biler til med det første. Med andre ord er utvalget sørgelig skralt.
De som hittil har serieprodusert hydrogenbiler er Toyota med sin Mirai, Honda med Clarity og Hyundai med sin ix35/Tucson. Hyundai har for øvrig varslet at neste generasjon hydrogenbil kommer på markedet i 2018.
Den siste tida har det mange har ventet på skjedd, nemlig at også disse bilprodusentene må utvide porteføljen med batteridrift. Hyundai lanserte tidligere i år sin første rene elbil, Ioniq, som også fås som hybrid og ladehybrid. Toyota har lansert en ny og ladbar versjon av hybriden Prius og bekreftet i forrige uke at de nå setter opp et internt og uavhengig selskap, som skal utvikle elbiler.
Også Mazda går omsider mot elbilutvikling. Selskapet var faktisk tidlig representert med hydrogenbiler her til lands da HyNor i 2008/2009 anskaffet fire Mazda RX-8 Hydrogen RE. Disse hadde ikke brenselceller, men var tilpasset til å forbrenne hydrogenet i rotasjonsmotoren.
Samtidig er det også nye modeller på vei, en av dem kommer fra Mercedes-Benz.
GLC F-Cell skal lanseres i Frankfurt neste høst og byr på en nyvinning: Et lititumionebatteri med en kapasitet på 9 kWh kan lades opp på forhånd og gi en batterirekkevidde på cirka 50 km. Hydrogenlagringsløsningen kommer fra norske Hexagon Composites.
Honda Clarity Fuel Cell er nettopp lansert i California i USA, til utvalgte kunder med tilgang på hydrogen, mens bilen i Europa foreløpig kun skal selges/leases ut i Storbritannia, Tyskland og Danmark.
- NEL står for «norsk elektrolyse», og selskapet har visstnok en del hemmeligheter som gjør deres elektrolysører energieffektive: «Coca-Cola-oppskrift» kan gjøre hydrogen til nytt norsk industrieventyr
