Regjeringen vil at Norges rolle som miljønasjon skal styrkes ved at de energi,- miljø- og industripolitiske rammene ses i sammenheng. Det krever bedre samhandling innen forskning, industri og teknologi i skjæringspunktet mellom miljø og energi for å kommersialisere miljøvennlig teknologi.
Et viktig område er forskning på CO2-fri gasskraftteknologi. Dette kan gi store utslippsreduksjoner globalt. 35 millioner kroner fra MD og Olje- og energidepartementet til sammen går til dette formålet.
Dessuten går rundt 42 millioner kroner til annen klimaforskning, utredninger og støtte til lokale klimatiltak.
Avgift på CO2 blir et hovedvirkemiddel inntil et nasjonalt kvotesystem kommer.
PCB-krafttak
Arbeidet med å redusere helse- og miljøbelastningene fra farlige kjemikalier står høyt på dagsorden. Det er ikke bare dyrt – det er også en teknisk utfordring å rydde opp i forurensede fjorder og havner, gamle deponier og over skipsvrak.
Særlig er søkelyset rettet mot fjerning av PCB. Det er ikke nok å fjerne gift i grunnen. For å hindre ny til førsel av PCB bevilges det 10 millioner kroner for å få et nytt innsamlingssystem for isolerglassruter som inneholder PCB.
Prioriterer Petsjenga
171,2 millioner kroner vil Norge bidra med til modernisering av nikkelverket i Petsjenga i Russland. For befolkningen i nord er det viktig å bedre miljøet ved å redusere luftforurensningen fra dette nikkelverket.
Målet med prosjektet er en reduksjon på inntil 90 prosent av svoveldioksid og støv som inneholder tungmetaller. Da vil utslippene ligge under naturens tålegrense. Tiltaket bygger på russisk miljøteknologi – og dette kan bli et modellprosjekt for tilsvarende industri i Russland.
