Samme år som Netscape åpnet internett for de få som hadde tilgang, lanserte Jon S. von Tetzchner og seks andre i Televerkets forskningsinstitutt en idé for Televerket.
Gruppens oppgave var å jobbe med interessante teknologier. De hadde utviklet et tekstbehandlingsprogram. Samtidig så de at det skjedde noe interessant på Cern i Sveits med utviklingen av internett.
– Noen i gruppen stilte spørsmål om vi skulle utvikle en egen nettleser. Vi var delt, og blant dem som var imot var Håkon Wium Lie (Operas nåværende teknologidirektør, red. anm.), men vi fikk fjerdemann med oss og hadde en prototyp oppe sommeren 1994, forteller toppsjef og gründer i Opera, Jon S. von Tetzchner.
– Kimen til et produkt
– Vi så kimen til et produkt, men spørsmålet var hva vi skulle gjøre. Det ble diskutert i Televerket i seks måneder, men det var ingen der som hadde lyst på oss, legger han til.
Men i stedet for å legge prosjektet helt dødt, fikk Jon von Tetzchner og medgründer Geir Ivarsøy ta med seg teknologien de hadde utviklet og startet for seg selv. I dag har dette utviklet seg til et multinasjonalt IT-selskap.
– På det tidspunktet vi gikk ut fra Televerket hadde vi versjon 1.0 klar. Den har klare likhetstrekk med hvordan Operas nettleser ser ut i dag, sier Opera-gründeren, før han legger til at mye har endret seg.
8. oktober i år ble Opera 9.6 lansert. I mellomtiden har versjoner kommet på løpende bånd for mobiltelefoner (Opera Mini) og håndholdte enheter (Opera Mobile). Likheten er likevel at selskapet fortsatt er opptatt av å levere noe som fungerer godt på de fleste plattformer.
To personer med en idé
– Da vi startet, var vi to personer med 50 000 kroner hver i aksjekapital, men vi hadde en idé om at vi kunne lage et produkt som var minst like godt som dem som var der ute, sier von Tetzchner.
Det var i 1995 og allerede fra starten tenkte Opera-utviklerne at nettleseren skulle kunne brukes på flere plattformer.
– Vi likte ideen med flere plattformer og gikk gjennom en smertefull prosess mot cross plattform. I 1999 leverte vi får første PDA-versjon til Psion. Siden har vi fortsatt med å tenke flere plattformer, sier von Tetzchner.
Sure forsinkelser
Opera jobbet med en rekke telefoner i 2000 og 2001, som ble kansellert da markedet falt.
– Vi så bare på dette som en forsinkelse. Det var surt. Da vi signerte med store selskaper trodde vi at det ville bli lansert. Men det var bare en forsinkelse, forteller han.
I august 2005 ble den første prøveutgaven av Opera Mini lansert, og i mellomtiden hadde flere smartphone og PDA-versjoner kommet på markedet. At selskapet valgte å satse på flere plattformer, har sin naturlige forklaring:
Fortsatt har bare en femtedel av verdens befolkning tilgang på nett og selv om stadig flere kommer til å bruke nettet, tror ikke von Tetzchner at de kommer til å gjøre det fra en PC.
Halvparten har tilgang på mobil
– Rundt halvparten av verdens befolkning har mobiltilgang og mobil vil bli like viktig for nettsurfing som PC, mener han. Bare i India kommer det til å bli flere millioner nye mobilbrukere hver måned. Mulighetene i slike markeder er enorme og Opera åpnet tidligere i år et eget kontor i India.
Med fusjonen mellom mobil, PC og TV, mener Opera-gründeren at man for første gang har mulighet til å skrive et program som fungerer på tvers av alle plattformer.
– Si at du skal lage en klone av spillet Doom. Du kan velge å lage en versjon for Windows, en for Mac og en for mobil. Da har du brukt utrolig mye tid og når kun et fåtall av de brukerne du vil nå. Da bør du heller lage det som en webapplikasjon, sier han.
– På en måte har dette allerede skjedd og jeg tror det vil bli enda mer av dette i fremtiden. Om 10 til 15 år vil vi nok se at majoriteten av de store programmene i enda større grad enn i dag er nettbaserte, avslutter Opera-gründer Jon S. von Tetzchner.
