412 millioner kroner har det kostet å bygge 11.120 meter tunnel under Folgefonna fra Austrepollen i Kvinnherad til Odda med tilhørende nye veier til Rv 551. Selv om 1400 meter høye fjell skygger for kveldssola i Odda, så var det nok tyngre argumenter som etter mer enn 25 år med politisk frem- og tilbakespill og planlegging førte til byggestart i 1997. I desember satte Statens vegvesen Hordaland av første salve i Austrepollen.
I mai 1998 begynte Veidekke. De har bygget 4 km tunnel fra Oddasiden. 7. september 2000 var det gjennomslag. Selv vår olympiske skytterveteran Harald Stenvåg hadde ikke truffet bedre blink!
Norges tredje største veitunnel, som har mellom 1000 og 1400 meter fjell over seg, binder sammen Kvinnherad; en av de største industrikommunene i Hordaland, med de indre delene av fylket. Reisetiden mellom Odda og Husnes i Kvinnherad er redusert fra to og en halv time til 70 minutter. Avstanden fra Odda til Rosendal er kortet ned fra 125 km pluss ferge til bare 45 km. 15. juni ble snorene klippet.
.png)
Bulder og brak
Tunneldriverne møtte bra fjell. Mesteparten av strekningen er det granittisk til granodiorittisk migmatitt. De første hundre meterne går gjennom fin- og middelskornet andesittisk gneis og deretter gjennom middels- og grovkornet granittisk gneis og stedvis øyegneis.
På grunn av vekten av de voldsomme fjellmassivene, oppsto såkalt sprakefjell langs store deler av traseen. Fenomenet er godt kjent av tunnelfolket. Store steinflak faller plutselig ut av tunnelvegg og tak. På forhånd spraker og knitrer det i fjellet. Det skyldes omdanninger av spenningene i fjellmassene. Etter hvert som tunnelen spiser seg innover, omorganiserer spenningene seg.
Prosessen avtar relativt raskt. Som ekstra stabilitetssikring er det satt inn 5-6 bergbolter pr. meter tunnel, det vil si over 60.000 bergbolter, som skal hindre utfall av stein. I tillegg er hele tunnelstrekningen kledt med betong; i alt er det gått med 17.800 kubikkmeter sprøytebetong.
Spenningsendringene i fjellmassivet har også positive sider. Fjellet blir meget tett. Folgefonntunnelen er en svært tørr tunnel. Bare stedvis var det påkrevd å kle tunnelen med PE-plater, som er brannsikret i henhold til kravene med seks cm sprøytebetong.
400 biler
Tunnelen har profil T8; det vil si at tunnelsålen er åtte meter bred. Kjørebanene er hver på tre meter. Høyden er 4,5 meter. Fra Odda stiger tunnelen 3 prosent de første 5,4 km, for så å falle 1 prosent mot munningen i Austrepollen. Stigningen gjør at innsig av vann i tunnelen renner ut av seg selv uten bruk av pumper.
Veibane og grøfter ble etablert i etapper bak stuffene. Ved gjennomslaget var det derfor ferdig fast dekke og grøfter nesten gjennom hele tunnelen. Trafikken er satt på bindelaget. Statens vegvesen Hordaland vil vente med å asfaltere det endelige slitelaget. Men trafikkanter som ikke vet sånt, merker absolutt ingenting.
For hver 500 meter er det laget havarilommer, og snunisjer for større kjøretøy for hver 1500 meter.
Veivesenet har beregnet den såkalte årsdøgntrafikken til ca 400 kjøretøy.
Sikkerhet
Men selv beskjedne 400 biler i døgnet krever sikre forhold. I etterkant av gjennomslaget har Statens vegvesen utført arbeidet med de elektrotekniske installasjonene og de øvrige nødutrustningen.
Brannslukkerne står med 125 meters mellomrom, nødtelefonene for hver 250 meter. De er koblet direkte til veitrafikksentralen i Bergen. Ved strømbrudd har nødtelefonene to timers batteridrift. Hvert fjerde lys i tunnelen har også en slik backup.
Alle kabler for ventilasjon, nødlys og styringsanlegg ligger nedgravd i grøftene. Ved en eventuell brann blir de dermed ikke satt ut av spill. Målere flere steder i tunnelen detekterer CO og NO2. Ved utslag på disse målerne, eller ved at et av brannslukningsapparatene tas ut, stenges tunnelen automatisk med rødblink i munningene. Radiosambandet i tunnelen har både VHF-samband og redningskanal for brannvesen, politi og AMK. Selvsagt er det også mobildekning og NRK P1 med mulighet for å sende informasjon til trafikkantene.
Ventilasjon
Ventilasjonen styres av CO- og NO2-målerne i tunnelen og fra veitrafikksentralen. Den kan også betjenes fra et skap i hver tunnelmunning. Det er montert 34 impulsventilatorer. De er symmetriske med like stor skyvekraft i begge retninger, og er montert parvis for hver 80 meter– halvparten fra Odda-siden og halvparten fra Kvinnherad-siden. De forsynes med strøm fra hver side. Ventilasjonen har kapasitet til å styre røykgassene i ønsket retning i en brannsituasjon. Dersom et viftepar blir ødelagt av brann, vil resten av anlegget fortsatt fungere.
.png){kind=logo}
Innsatsen ved brann vil skje fra Odda. Her har brannvesenet døgnberedskap. Dessuten har Statens vegvesen Hordaland gitt tilskudd til brannvesenet i Odda til anskaffelse av en vanntankbil.
