Da over 16.000 liter bensin tok fyr i inne i Skatestraumtunnelen i Sogn og Fjordane oppstod den største brannen som noe gang har vært i en norsk veitunnel.
Brannen førte til store skader på tunnelen, og en rehabiliteringskostnad på 62,5 millioner kroner.
Men til tross for rehabiliteringen av tunnelen, er det ingen måte å unngå at en like stor brann kan oppstå igjen, ifølge Statens Vegvesen.
Totalskadet tunnel
Skatestraumtunnelen er, med sine 10 prosent stigning, en av landets bratteste tunneler. Den er 1902 meter lang, og går 80 meter under havet.
Da brannen oppstod i juli i år var årsaken at trekkstaget på en tankbil sviktet, slik at hele tilhengeren med 16.500 liter bensin traff fjellveggen og begynte å brenne.
Røykdykkere kjørte inn til tankvogna fra begge sider kort tid etter at bensinbrannen var over. Men den sterke varmen og risiko for nedfall av stein og betong etterhvert som tunnelen ble avkjølt, førte til at det ikke var forsvarlig for politi eller andre å starte etterforskning av brannårsak før dagen etter.
Det ble da konkluderte med at hele 500 meter av tunnelen var totalskadet.
De fant kabler hengende ned fra taket, betong som hadde løsnet og oppdaget at PR-skummet, som ble brukt til frost- og vannsikring av tunnelen, også hadde tatt fyr.
Kan skje igjen
Nå, et halvt år senere, er tunnelen snart klar for åpning. Det er trukket nye kabler, lagt ny vann- og frostsikring og betong, samt ny asfalt i tunnelen.
– Vil tunnelen dermed være bedre rustet dersom en liknende brann skulle oppstå igjen?
– Det er lite vi kan gjøre for å forhindre denne type branner, så om en liknende situasjon oppstår igjen, vil vi trolig få tilsvarende skader, sier Margot Åsebø, fungerende avdelingsdirektør i Sogn og Fjordane.
Som sier tunnelen om få dager vil åpnes, med noen risikoreduserende tiltak.
Lite forskjell
Forskjellen på tunnelen før brannen og når den nå åpnes igjen, er ikke stor.
– Det er ikke overraskende at det ble så store skader på tunnelen, den var ikke dimensjonert for denne type brann, sier Gunnar Lotsberg, ansvarlig for prosjektering hos Statens Vegvesen.
Så mens tunnelen tidligere hadde PE-skum med seks centimeter sprøytebetong utenpå, har den rehabiliterte tunnelen åtte centimeter sprøytebetong.
Den har i tillegg til dette fått brannsperre mellom hver 250 meter med PE-skum.
– På denne måten vil det trolig ikke brenne i 500 meter av tunnelen slik som ved denne brannen. Brannsperrene skal gjøre at en eventuell ny brann ikke kan spre seg like langt.
I tillegg er det montert inn flere nødstasjoner med telefon og evakueringslys, og fjernstyrte bommer på hver side av tunnelen.
– Det er også montert inn nytt lysanlegg i halve tunnelen, forteller Åsebø.
Selvberging
Men, det er ifølge Lotsberg lite Vegvesenet kan gjøre for å forhindre at en tilsvarende brann kan oppstå igjen.
– Det vil kunne skje på nytt i den samme tunnelen, og i andre veitunneler. Det er det ikke tvil om. Det er ingen tunneler i landet som er dimensjoner for en brann av de dimensjonene vi opplevde her, sier han.
Og legger til at PS-skum og sprøytebetong er den vanligste byggemetoden i Norges veitunneler.
Lotsberg forteller at dersom man er i en tunnel når det begynner å brenne, er det om å gjøre å komme seg ut så raskt som mulig.
– Både i Norge og utlandet må trafikanter i utgangspunktet selv komme seg ut av tunneler under brann. Så oppstår det en brann i en tunnel man er i er det om å gjøre å komme seg ut umiddelbart, sier han.
