Han mener færre faste stillinger ved universitetet også kan bidra til mer innovasjon fra campusene.
– Jeg sier til nyansatte amanuenser at de bør se på seg selv som trygdet. De får ikke denne gode trygden for å sitte på kontoret sitt for å ha det trygt og rolig. De har fått den blant annet for å gi noe tilbake til samfunnet i form av å skape bedrifter og næringsliv, sier NTNU-professoren.
– Mer usikkerhet
Halaas tar til orde for flere midlertidige engasjementer og større usikkerhet for lønnsslippen blant forskerne. Dette må til for å få flere forskere til å kommersialisere sine ideer, mener han. Selv tok han opp lån da Hans Gude Gudesen banket på døren på midten av 1990-tallet.
Han ville benytte hans ideer til å skape verdens beste selskap for datasøk, komprimeringsteknologi og ”transfer” av bilder. Men for å reise startkapitalen på 20 millioner kroner, forutsatte investorene Robert Keith og Thomas Fussel at forskerne også forpliktet seg.
Halaas måtte bidra med 2,5 prosent, altså en halv million kroner. Professoren valgte å tro på personene med de store vyene, og investerte sin andel ved hjelp av et lån med pant i aksjene. I dag er aksjene verdt om lag 60 millioner kroner. Professorlønna går med til å betale skatt.
Suksessrik
NTNU-professor og Fast-gründer Arne Halaas er blant de norske forskerne som har opplevd størst kommersiell suksess ved hjelp av sin eierandel i Fast.
Han har vært involvert i den teknologiske utviklingen i børskometen, men nå bruker han det aller meste av sin arbeidstid som foreleser og forsker på NTNU.
– Da jeg i 1972 gikk fra industrien til universitetslektorstilling, steg jeg ti prosent i lønn. På den tiden var det høy prestisje knyttet til å jobbe med teknologi på NTH. Hvis jeg ikke hadde økt i lønn og oppfattet det som trinn oppover på karrierestigen, ville jeg neppe ha gått fra industri til universitet, sier han.
Får ikke søkere
Halaas viser til at Institutt for datateknikk ved NTNU to ganger i 2005 har utlyst en professorstilling som er gitt i gave fra Fast. Ingen kvalifiserte søkere har meldt seg ved utlysningene.
– Jeg forstår dem godt, jeg. Hvorfor skal de komme hit? Vi ønsker søkere med industrierfaring, og disse søkerne får langt bedre betingelser andre steder, sier Halaas før han fortsetter:
– Vi sitter her på lav lønn fordi vi er så mange. Det burde vært halvparten så mange ansatte med dobbelt så høye lønninger. Forskerne bør måles også ut fra om de greier å skape framtidens IT-produkter og næringsvirksomhet, utbasunerer han på sitt kontor på Gløshaugen i Trondheim. Han er klar over at han kan tråkker mange kolleger på tærne, men sier:
– Dette er hva jeg mener, så bare skriv det! Det trengs en debatt om hva forskere bruker tiden sin til, sier han. Bakgrunnen for intervjuet er at Teknisk Ukeblad ønsker å diskutere spenningsfeltet mellom akademia og business.
Søker ikke staten
Tidligere i sin forskerkarriere har han erfart at hans faglige renomme ble brukt for å skaffe offentlige midler til et kommersielt prosjekt som aldri ble til noe. Etter dette har han ikke søkt om offentlige midler.
– Det var, iallfall tidligere, slik at forskningsbyråkraten pekte ut forskningsområder som er i vinden og bør få støtte. Faren er at hvis byråkratiet skal vedta slikt, kan det allerede være for sent. De nyskapende ideene kommer – i IKT-sammenheng spesielt – fra unge forskere som ikke gjør som «far» sier. I Norge er en stor andel av forskerne i universitetssystemet og forskningsinstituttene av egen avl. De har ikke prøvd seg ute i industrien. Det blir mye tellekantforskning på den måten, fortsetter Arne Halaas.
Ikke kred for patenter
– Fast ble en suksess fordi noen unge villbasser ville lage noe stort, fremholder han.
Halaas er kritisk til den ensidige måten ingeniørrettet forskning blir vurdert i Norge. Instituttene blir honorert ut fra hvor mange artikler de får publisert i anerkjente tidsskrifter, mens patenter ikke inngår i tellingen. Patenter og kommersialisering henger selvfølgelig sammen, argumenter professoren.
– Det er lite inspirerende å drive tellekantforskning. Store deler av IT-forskningen er anvendt forskning, og da kan publisering bety tap av retten til å patentere og kommersialisere. Jeg mener det blir feil når teknologisk forskning blir målt på samme måte som medisinsk eller humanistisk forskning. Vi har vidt forskjellig utgangspunkt, fortsetter han. Selv er Halaas involvert i en rekke patenter.
