.jpg){kind=small}
I april ble et av Norges største fryselagre totalskadet av brann etter at en truck tok fyr. Asko-lageret på Vestby hadde også et av Norges største solkraftverk på taket.
Flere medier, også Teknisk Ukeblad, meldte at solcellene kompliserte slukkingen av brannen.
Leverandøren av solanlegget, Fusen, mener dette er feil.
– Et viktig spørsmål er: Påvirket solpanelene og solenergianlegget det som skjedde? spurte Fusen-sjef Thor-Christian Tuv i et innlegg på solenergidagen, som fant sted i Oslo torsdag.
– Svaret, i forhold til denne brannen, er nei, sa han til de fremmøtte.
Fusen-sjefen vil forbindre at Vestby-brannen blir en barriere for å montere solcelleanlegg på bygg.
– Har komplisert brannen
Bakgrunnen for at solcelleanlegget fikk oppmerksomhet, var blant annet flere uttalelser fra brannsjefen i Mosseregionen.
– Det var komplisert med tanke på brannslukking. Dette var en takbrann. Takkonstruksjonen er korrugerte takplater, PVC-isolasjon, og taktekke. På taktekket er solcellene lagt. Det har komplisert brannen med at vi ikke kommer til, var en av uttalelsene brannsjef Rune Larsen ga til Teknisk Ukeblad rett etter brannen.
Før brannen hadde Asko-lageret solceller med en installert effekt på totalt 673 kWp. Teknisk Ukeblad besøkte den gigantiske fryseren etter at 2588 splitter nye solpaneler fordelt over 13.000 kvadratmeter tak ble montert i 2016
- Norsk brannvernforening: – Solcellepanel kan gi livsfarlige støt og hindre redningsarbeid
– Helt vanvittig
Tuv, som har levert anlegget, mener oppmerksomheten solcellepanelene fikk i mediene i forbindelse med brannen, ble helt blåst ut av proporsjoner.
– Det var helt vanvittig, sa Tuv til Teknisk Ukeblad, etter å ha fortalt om erfaringene fra brannen under solenergidagen.
Han siktet også til aktiviteten i diverse kommentarfelt.
Fusen bygger og installerer solkraftverk på næringsbygg og offentlige bygg, og er en av de største aktørene på dette markedet i Norge. Fusen-sjefen mener beredskapsetatene må få mer kunnskap om slike anlegg, nå som de blir stadig vanligere.
- Solkraftutbygging nær firedoblet i Norge i 2016: – Det er flere tak å ta av, vi har så vidt bare skrapt litt i overflaten
– Påvirket ikke brannforløpet
Solenergianlegget påvirket ikke brannforløpet på Vestby, konkluderte Tuv.
– Det startet ikke brannen, det påvirket ikke hvordan brannen spredte seg, det påvirket ikke slukkingen, og det påvirket ikke opprydningen, uttalte Fusen-sjefen på konferansen.
Han viste samtidig stor forståelse for at brannvesenets innsatsleder var bekymret, fordi han stod overfor mange usikkerhetsmomenter som kulde, ammoniakk og et stort bygg som var overtent.
– Brannvesenets arbeid, det de gjorde, ble ikke påvirket av anlegget, sa han.
– Spenning i anlegg var ikke en faktor her, det var en helt unødvendig bekymring, sa også sol-gründeren.
- På størrelse med Manhattan: Her skal de bygge verdens første by drevet på solenergi
– Kompliserer slukkingen
Teknisk Ukeblad har forelagt brannsjef Rune Larsen synspunktene Fusen-sjefen la frem på solenergidagen.
– Jeg kan ikke uttale meg om andres betraktning, men står for det som ble skrevet i artikkelen det vises til, skriver Larsen til Teknisk Ukeblad.
– Jeg har ikke påstått at solcellene startet brannen, men det kompliserer slukkingen i og med at vi anser dette som spenningsførende, forteller han.
– Dette, og fare for gjennombrenning i tak, gir oss mindre muligheter til å nærme oss brannen, samt at det i enkelte tilfeller dekket over brannstedet, fortsetter han.
Vant med å håndtere strøm
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt at det er uenighet internt i brannvesenet om risikoen ved spenning i solcelleanlegg under slokking av brann. Norsk brannvernforening har tidligere vært bekymret for livsfarlige støt og at redningsarbeid kunne bli hindret på grunn av solcelleanlegg.
Norge største brannvesen, Oslo brann- og redningsetat, har ennå ikke opplevd større branner i bygninger med solcellepaneler. Men de jobber med problemstillingen.
– Det er strømmen som er problemet, samt at panelene ofte er oppå taket. Men strøm er vi jo for så vidt vant til å håndtere. Strømmen trenger ikke være noe problem, bare vi vet hva vi gjør, forteller Tor Arne Elvrum, brigadesjef i Oslo.
Han forteller at de har god kontakt med de som har installert større anlegg i Oslo. Asko har også et stort bygg med solceller i Oslo. Også Obos og studentsamskipnaden skal også montere mye, ifølge brigadesjefen.
Han understreker at han uttaler seg om situasjonen i Oslo og ikke brannen i Vestby.
– Et solcellepanel er i utgangspunktet ikke strømførende før det er skadet, sier han.
Han forteller det kan være en utfordring med tanke på berøring, men at det ikke er noe stort problem å slokke ut fra strømstyrken.
– Det er ikke et stort problem med tanke på sikkerhet, men det kan være et praktisk problem, fordi noen kan ha plassert panelene på et tak som vi ønsker å ta hull i. Da blir det litt ekstra jobb med det, sier han.
Oslo-brannvesenet har også testet et solcellepanel på øvingsområdet deres sammen med Obos. De så at flammer nattestid gjorde at panelet produserte like mye strøm som på dagtid.
– Vi var redd for at det skulle tåle lite røyk og varme, men panelet vi testet tålte mye. Det sprakk ikke opp og eksploderte, forteller han.
Kommer strengere krav
Hos Direktoratet for samfunnsikkerhet- og beredskap (DSB) forstår de at brannmannskaper kan oppleve branner i bygninger med solcellepaneler på taket som utfordrende.
– Det sier seg selv at det er en utfordring når du har noe som både dekker taket og som også brannvesenet vet at kan være spenningssatt hvis det er sol, sier sjefingeniør i avdeling for elsikkerhet, Jostein Ween Grav i DSB.
Grav sikter til at samlekablene kan ha en spenning på 400V eller høyere, mens strømmen kan være opptil 100A på de største anleggene. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
– Kunnskap om farer ved solcelleanlegg generelt og kjennskap til det konkrete anlegget er avgjørende for riktig håndtering dersom brann skulle oppstå fortsetter han.
– Det er også viktig at det er tenkt igjennom på forhånd hvordan innsats skal gjennomføres på stedet, sier han.
Fra 1. juli 2018 gjelder nye krav for elektrisk installasjon av solcelleanlegg. Grav forteller at de vil omfatte tydeligere krav til merking, nye sikkerhetsfunksjoner og strengere krav til montasje.
- Solcelleselskapet Otovo: – Solceller skal bli like naturlig som trelags vinduer
Startet i truck
På Asko-lagret startet brannen i en truck på ettermiddagen fredag 7. april. Fusen-sjefen fortalte at solcelleanlegget var stengt ned, allerede før brannvesenet hadde rullet ut de første slangene.
Brannvesenet meldte at de fikk kontroll over flammene samme dag, men den ble først meldt slukket ved midnatt søndag 10. april.
Tirsdag morgen 11. april blusset brannen opp igjen.
Vil ha læring
Fusen-sjefen er opptatt av at bransjen og myndighetene skal lære av brannen.
– Dersom den som står som innsatsleder føler usikkerhet rundt det å gå inn og slokke brann, så må det adresseres. Og så må man finne ut hvorfor den usikkerheten er der, sa han.
Tuv fortalte at slukking kan gjøres etter instruks for spenningssatt utstyr.
– Du kan slokke solcellepanel og gå inn og slukke, selv om det er full spenning, etter de forskriftene og prosedyrene vi har, sa han.
Bruker brannrådgivere
Fusen-sjefen fortalte at det er viktig å tenke forebygging av brann, når man prosjekterer solenergianlegg.
– Når du lager anlegget, så må du ha tenkt brann. Hvis brann oppstår, så skal anlegget være nøytralt, fortalte Tuv.
Fusen-sjefen forteller at de bruker brannrådgivere i forbindelse med utbygging av solanlegg på store næringsbygg.
– Et korrekt bygd anlegg med komponenter fra seriøse leverandører har minimal brannrisiko, fortalte han på solenergidagen.
– Og skulle det bli en brann, har solpanel-komponentene lav brannverdi, fortsatte han, og sikter til at glass og aluminium er hovedingrediensene i solpanelene.
– Mengden brennbart materiale er forsvinnende liten, sammenliknet med det som var inne i bygget, fortalte Tuv og nevnte paller, isolasjon, fett, papp.
– Solenergibiten av brannrisiko i bygg er forsvinnende liten i forhold til alt annet. Den er der, men den er minimal, sier han.
Se til Tyskland
Tuv mener myndighetene bør se til for eksempel Tyskland, som i mange år har hatt et stort antall solcelleanlegg på takene til både bolighus og næringsbygg.
Tuv siktet til at det er flere millioner slike solenergianlegg i Europa.
– Nytt er ikke det samme som farlig. Unødvendig feilinformasjon og skremselsoppslag spres når kunnskapen er for dårlig, uttalte Tuv.
