Hagelund anbefaler at detektorene renses og justeres årlig - kanskje skiftes ut på grunn av alder eller nye varslingsforhold.
Feilmeldinger kan skyldes feilprosjektering, men også ombygginger og bruksendringer. Da passer ikke nødvendigvis de gamle detektorene som det finnes flere typer av.
Det finnes en detektor som analyserer røyk- og temperaturstigninger og vurderer om det er en reell brann eller ikke. Dermed kan en stor del feilalarmer elimineres. Detektorene kan justeres etter hvilket miljø de skal fungere i. I en bussgarasje vil eksempelvis ikke kald dieselrøyk varsle brann. Men brenner det i søppelbøtta på verkstedet, slår alarmen inn. Dette er en kombinasjon av røyk-, varme- og optisk brannvarsling, sier Hagelund.
-Gebyrer for unødige utrykninger kan motivere eieren til å forlange at leverandøren justerer varslingsanlegget til det virker etter intensjonene - eventuelt bestiller et nytt. Det sier senioringeniør Tor Bergersen i Direktoratet for brann og elsikkerhet (DBE).
Norge har ingen offentlig myndighet som typegodkjenner brannvarslingsanlegg. De enkelte leverandørene har sine egne løsninger og komponentene i anlegget skal være FG-godkjent. Temaveiledninger fra Statens bygningstekniske etat (BE) og DBE angir hvilke typer detektorer som skal monteres i de ulike typer bygninger og rom.
Bergersen mener det er en svakhet at det ikke føres logg over unødige alarmer og forholdene rundt disse. Periodiske feil som bare forsvinner, er det i ettertid vanskelig å finne ut av.
