– Nesten ingenting, sier 40 år gamle Evelin Marcele, som er sjef på søppelsorteringsanlegget CoopFuturo i utkanten av Rio de Janeiro.
Bare USA, Kina og India produserer årlig mer plastsøppel enn Brasil, viser en fersk rapport fra miljøorganisasjonen World Wide Fund for Nature (WWF).
Av de 11,4 millioner tonnene med plastsøppel brasilianerne etterlater seg hvert år, er det bare 1,28 prosent som blir resirkulert. Det er langt under det globale gjennomsnittet på 9 prosent, konstaterer WWF.
Mangler infrastruktur

Krig skaper vekst for våpenprodusentene
Anslagsvis 7,7 millioner tonn plastavfall havner årlig på brasilianske søppeldynger, hvor det tar lang tid før den blir nedbrutt.
– Folk forbruker stadig mer og genererer mer avfall, og regjeringen har ikke forberedt byene med infrastruktur som er nødvendig for å kunne håndtere dette problemet, sier Anna Lobo i WWFs brasilianske avdeling.
– 90 prosent av Brasils befolkning har hørt om bærekraft og sier at de forstår miljøproblemene, men i realiteten er det få som endrer vaner, sier hun.
Havner i havet
Verden produserer årlig over 300 millioner tonn plastsøppel, og forskerne anslår at rundt 8 millioner tonn av dette havner i verdenshavene. Der flyter det fra før 5.000 milliarder plastbiter.
Under FNs miljøforsamlings toppmøte i Kenya tidligere i år, ble 170 land enige om flere tiltak, blant annet «en betydelig reduksjon» i bruken av engangsplast som plastposer, plastkopper og plastbestikk de neste ti årene.


Sakker akterut
– Brasil sakker akterut, sier Marcele, mens CoopFuturos ansatte bak henne leter gjennom søppelsekker på jakt etter plast og andre materialer som kan resirkuleres.
Hun etterlyser investeringer i sorterings og resirkuleringsanlegg fra myndighetene, men også en holdningsendring hos sine landsmenn.
– Politikerne bekymrer seg ikke over dette, de bekymrer seg over helt andre ting, sier Marcele.
Flyter over

Jordskjelv utenfor Vestlandet – rystelser merket i store områder
Brasil flyter over av engangsplast. Bæreposer er gratis i butikkene, og mange bruker for sikkerhets skyld doble poser for å sikre at de ikke ryker.
Den som vil kjøpe juice på stranda i Rio de Janeiro, får den servert i plastkopp, inntil nylig også sammen med plastsugerør og en plastpose til å bære det i.
.png)

Med hurtigmaten følger det som oftest både plastbestikk og plastpose, og alt blir kastet etter bruk.
Ikke fokus
– Akkurat nå har jeg ikke noen annen måte å få med meg varene hjem på, sier Israel Washington, som sitter på en bar i Rio de Janeiro med flere plastposer fulle av matvarer ved siden av seg.
– Jeg burde nok hatt med meg en bag som kunne brukes om igjen, men det har jeg ikke, sier han. Landets regjering må ta sin del av skylden for plastbruken, mener han.
– De har ikke fokus på miljøet, de er mer opptatt av å la folk kjøpe våpen, sier Washington.
Innfører forbud
Enkelte byer i Brasil har på eget initiativ tatt grep for å få ned plastbruken.
I Rio de Janeiro ble det nylig forbudt med sugerør i plast, mens São Paulo har forbudt bæreposer av petroleumsbasert plast.
Senatet i landet vurderer nå også et lovforslag om forbud mot all produksjon, distribusjon og salg av engangsplast, som sugerør og bæreposer.

Aasland advarer: – Slik styrer man ikke et land