Før kampen mot de sorte stjernene fra Ghana regnet Norsk Regnesentral (NR) ut at sannsynligheten for at Brasil vinner finalen til å være 20,1 prosent.
I dag har denne sannsynligheten økt til 31,9 prosent. Tyskland er NRs favoritt nr 2, mens Italia har størst sannsynlighet for å tape en finale – om Brasil vinner.
Komplekst system
– Det er to sentrale elementer i vår modellering av fotball-VM, forteller forskningsjef Magne Aldrin hos NR.
– Det ene er estimering av sammenheng mellom kampresultater og hvert lags styrketall, basert på såkalt Poisson-regresjon. Det andre er stokastisk simulering eller Monte Carlo simulering av et system hvor hver byggekloss, en enkelt kamp, er vel forstått, men hvor dette er satt sammen til et komplekst system – det vil si hele turneringa.
Skadesimulering
NRs VM-simulering er et stunt de gjør mest for å få litt ekstra oppmerksomhet omkring hva de kan gjøre med sine simuleringsmodeller. VM-simuleringen er hentet fra andre, tunge simuleringsoppgaver:
– Vi har lånt noe fra et prosjekt for Gjensidige der vi ser hvordan antall og størrelse på vannskader i villaforsikring vil endre seg framover hvis klimaet endres. Først bruker vi Poisson-regresjon til å modellere sammenhengen mellom vannskader og meteorologiske variable basert på historiske, deretter bruker vi stokastisk simulering til å beregne framtidig skadeutvikling gitt visse scenarier og framtidig klima.
Hvalkvoter
Det andre prosjektet handler om kvotefastsetting for vågehval.
– Dette er et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd og fiskeri- og kystdepartementet. Det går ut på å undersøke konsekvensene av å endre kvotereglene for fangst, med tanke på å beregne optimal fangststørrelse uten at bestanden trues. Resultatet av beregningene er lagt fram for Vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjon. Stokastisk simulering av hvordan hvalbestanden utvikler seg over noen hundre år er her helt sentralt.
Internasjonal interesse
NRs VM-simulering har vakt oppmerksomhet langt ut over landets grenser. Også det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature har fattet interesse for stuntet.
– Det får være vår «betaling» for dette gratisprosjektet, sier en fornøyd Aldrin.
