Bransjeorganisasjonen IKT Norge frykter at taperne i bredbåndsutbyggingen neste år blir bedrifter og innbyggere i mindre befolkningstette områder her i landet.
I forslaget til statsbudsjett går regjeringen inn for en merkbar omlegging av finansieringen:
Statlig støtte reduseres til en tredel av årets, fra 160 til 50 millioner kroner.
I stedet skal flere prosjekter bli lønnsomme ved at kostnadene senkes. Her kommer staten inn med tiltak som fjerner kostnadsdrivende hindringer.
Les også: Regjeringen gir 13 millioner til norsk talegjenkjenning
Dramatisk
Bransjen betegner kursendringen som dramatisk
– Når regjeringen kutter over 100 millioner kroner i støtten til ikke-lønnsomme områder, er dette et dramatisk kutt som kan gi store forsinkelser i utbyggingen av bredbånd, varsler Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier hos IKT Norge.
Han advarer om at regjeringen er i ferd med å skyte seg selv i foten.
Allerede neste år skal alle statlige tjenester være digitalisert. Det vil si oppgaver som bedrifter og innbyggere kan få utført over nettet.
Parallelt har Solberg-regjeringen et mål om at hele landet skal ha tilgang til høyhastighets bredbånd. Uten å ha gitt seg selv en tidsfrist, vel og merke.
Men dugelige bredbåndslinjer må til for at folk skal ha en internettforbindelse som gjør det mulig å bruke de offentlige digitale tjenestene.
Denne strategien blir svekket med neste års budsjettforslag, mener Waterhouse.
– Regjeringens digitaliseringsmål er helt avhengige av høykapasitet bredbånd over hele landet, og viktige digitaliseringstiltak kan nå bli forsinket, sier han.
Tvang
Samarbeidsvillige kommuner kan bøte på problemet ved at de sørger for å redusere hindringene som drar opp kostnadene for å bygge ut fiber.
Alternativet er tvangstiltak fra staten.
– Hvis ikke kommunene nå umiddelbart fjerner hindringer, må regjeringen ta raskt grep og legge til rette der kommunene nå har bygget hindringer, sier internettdirektøren.
Les også: – Mer makt til it-leverandørene kan stoppe anbudstørken
Lavere kost = mer bredbånd
Samferdselsministeren mener derimot at kutt i støtte og enklere regler bidrar til bredbåndsmålene.
– Vårt bidrag er mer kostnadseffektive løsninger. Blant annet ønsker vi å se på tilrettelegging for koordinering av gravearbeider og mer felles bruk av eksisterende infrastruktur, sier Ketil Solvik-Olsen.
– Lavere utbyggingskostnader vil gi oss et bedre bredbåndstilbud med mindre bruk av skattebetalernes penger, sier han i en kommentar til Teknisk Ukeblad.
Han får hjelp fra politisk rådgiver Reynir Johannesson, som utdyper:
– Det handler om å forenkle og forbedre regelverk som kan stimulere til mer bredbåndsutbygging. Målet er selvsagt å redusere behovet for subsidier og gjøre flere prosjekter interessante for kommersielle aktører. En slik strategi sikrer også at eventuelle subsidier går til de prosjektene som trenger dem mest, sier rådgiveren.
Les også:
NTNU-leger lager apper for migrene og graviditet
