Slagordet "Bredbånd til alle" fra noen år tilbake er sakte men sikkert i ferd med å bli sanne.
Den gang var tanken utbygging av infrastruktur med fiberoptiske kabler og full modernisering. Pris og manglende vilje satte en stopper. Nå viser det seg at det fortsatt er krutt i gammel tråd.
Det finnes en halv million bredbåndsabonnenter i Norge. Markedet har beveget seg fra nesten ingen ting til 2,5 milliarder kroner i løpet av tre år. Hver dag kommer det til tusen nye abonnenter.
Ny DSL-teknologi klarer å utnytte enda beder det potensial som finnes i de gamle kobbertrådene. Det betyr at stadig flere husstander kan få raske linjer inn i huset, og bedriftene større kapasitet til dataoverføring. Abelia tror dette er avgjørende for Norge.
- Bredbånd er ikke bare til moro og hygge, dette er kritisk for norsk konkurransekraft, sier Paul Chaffey, adm. dir i Abelia Norge.
Norge avindustrialiseres i raskere grad enn det som har skjedd i EU og andre samarbeidsland. Det har med kostnader å gjøre.
- Dette er svært bekymringsfull, men det understreker viktigheten av å bevege oss raskere mot kunnskapssamfunnet, sier Chaffey. Han mener at kunnskapsarbeidere er relativt sett billigere i Norge enn i mange andre land.
- Dessverre utdanner vi ikke nok av dem, men vi har muligheter til å frigjøre mange som allerede finnes til nye og mer fremtidsrettede arbeidsplasser, men vi er avhengige av en vel utbygd IT-infrastruktur.
Chaffey peker på at Norge ligger i forkant på mange områder, slik som på nettbank, men dessverre henger det offentlige etter.
- Bredbånd er helt avgjørende både for bedrifter, for skoler og for det offentlige for at vi skal fungere konkurransedyktig i et moderne samfunn. Vi må sørge for å ligge foran og ikke etter for et godt fungerende hjemmemarked er viktig for å kunne selge til andre.
Trippel Play
Det mangler ikke på konkurranse blant bredbåndsleverandørene, selv om Telenor får klarsignal til oppkjøp av Tiscali. Mulighetene til meromsetning lokker aktørene i telebransjen og kundene deres.
Kabel-TV har ligget foran i det som omtales som Trippel Play hvor TV, telefoni og Internettilgang ligger i samme kabel.
De har hatt fordelen av at koaksialkabelen har så enorm kapasitet. Derfor har det vært mye enklere å implementere et totaltilbud til kundene enn i en utgammel parkabel. Det fikser den nye DSL-teknologien, enten det er snakk om avanserte nye former for ADSL eller VDSL, selv om det er begrenset hvor langt fra sentralen eller koblingspunktet abonnenten kan bo.
I motsetning til kabel-TV, vil det ikke ligge en masse TV-kanaler i kabelen. Her vil den enkelte kanal, eller film som leies, svitsjes direkte fra en server.
I USA har Internett over kabel-TV lenge ledet i markedet, men nå er det i ferd med å snu. Ny DSL-teknologi har gjort at telefonkabelen er kommet til heder og verdighet igjen. Nå er det DSL som leder.
Med 80 000 abonnenter og fremdeles raskt voksende, er NextGenTel blitt den største på DSL utenfor Telenor. Selskapet har allerede en betydelig filmutleie over ADSL-nettet, og i høst kjører de i gang med IP-telefoni. Da er alle de tre elementene i Trippel Play på plass.
- Vi regner med at mellom 20 og 40 prosent av kundene våre kommer til å velge vår telefoniløsning, sier adm. direktør i NextGenTel, Olav Stokke.
I motsetning til andre IP-telefoniløsninger som er uavhengige av hvilken bredbåndsleverandør abonnenten har, vil NextGenTel tilby full tjenestekvalitet. Det betyr at de kan prioritere taletrafikken ende til ende, akkurat som om det var vanlig ISDN. For abonnentene vil det bety lavere priser, men ikke så lave som uavhengige leverandører kan tilby.
.png){kind=logo}
Telefonkabelen er ikke død
Det er den gode gamle telefonkabelen som i mange tilfeller har ligget i jorden i mange tiår som har vært hovedbæreren av bredbåndsteknologi til folk flest. ADSL-teknologien ble utviklet for å levere digital video over nettet lenge før noen så at Internett kom som en kule. Heldigvis, må man kunne si, var leveringsteknologien klar da folk begynte å etterspørre bredbånd til boligen.
Det er fremdeles ADSL som hersker på telefonkabelen, men i høst vil NextGenTel ta i bruk en ny versjon; ADSL 2+. Denne teknologien utnytter et frekvensområde opp til 2 MHz, mens vanlig ADSL stopper ved 1,1 MHz. Høyere frekvenser dempes mer over lange strekninger, men det er mulig å overføre opptil 20 Mbit/s opptil 1,5 km, men klarer også mellom to og åtte Mbit/s opptil 3 km.
- Vi kommer litt senere med denne teknologien i Norge fordi vi har ventet på den versjonen som kalles annex B. Det er den utgaven som tar hensyn til at ISDN skal kunne gå i samme kabelen og som legger bånd på 200 kbit/s. I andre land med analog telefon har de allerede tatt i bruk annex A, sier Stokke.
Om noen år vil vi få ADSL 2++ og denne teknologien vil bruke et frekvensområde opptil 3 MHz.
- Da vil vi kunne få opptil 45 til 50 Mbit/s levert over noen hundre meter. I fremtiden tror jeg vi vil kunne oppleve bitrater opptil 100 Mbit/s før potensialet er uttømt, spesielt hvis vi kan ta i bruk det frekvensområdet som beslaglegges av ISDN. Det tyder på at det er mye krutt igjen i den gamle kobberbaserte telefonkabelen, sier Stokke.
