Eldar Sætre var ydmyk da han ble hentet til toppjobben i Statoil. Han var ikke en opplagt kandidat. Og måtte vel bortimot overbevises selv om at han både burde og kunne ta toppjobben. Nå er han en høyt respektert leder av Equinor, med gode skussmål både internt og eksternt.
Under ONS denne uken viste dessuten Sætre at han hadde et godt samarbeid med sin kvinnelige makker, konserndirektør Margareth Øvrum. De fleipet til og med om hverandre under pressekonferansen de holdt i tospann mandag morgen denne uken - og så i det hele tatt ut til å gå godt sammen. En gjensidig respekt lå i luften.
Jo, det synes absolutt å være orden i rekkene i Equinor. Også etter vårens store omkalfatring i ledersjiktet, der Øvrum endte med Brasil-billett - for å ta over ansvaret for Equinors store og viktige satsing i Sør-Atlanteren. Ikke virker det som om hun gjør det motvillig heller.
Sætre har fått til noe som en annen toppleder i et annet stort statlig selskap ikke klarer.
- Equinors ilddåp: Ingen savner Statoil på en av verdens største oljemesser. Eller...?
Ulik vei til toppen
For det var vitterlig bare baluba under Arendalsuka. Der Telenorsjef Sigve Brekke stod ukomfortabel - tilsynelatende forknytt - rundt et hjørne i mobiltelefonen. Samtidig som hans Norden-sjef, Berit Svendsen, smilte og deltok aktivt i sosialt fellesskap ved Telenors store telt i Vestre gate.
Den angivelige striden mellom de to Telenor-toppene kom igjen til overflaten - i sørlandsbyen denne tredje uken i august. Brekke ville ha Svendsen ut. I følge gårsdagens VG, har han sågar forsøkt på det i flere år. Til tross for bråket, strålte hun - tilsynelatende full av trygghet og selvtillit.
Brekke derimot, virket å ønske seg bort. Han virket - og virker - ukomfortabel når spørsmål om lederkabal, Svendsen og andre temaer kommer opp.
Sløret vil alltid ligge der, om at han fikk jobben av andre grunner enn kvalifikasjonene.
Veien til toppen er ikke lik for Brekke og Sætre, men de har til felles at de begge har fartstid i selskapene de gikk til topps i. Personlighetene synes dessuten ulike. For eksempel er ydmykheten, som synes fremtredende hos Sætre, ikke så lett å spore hos Brekke.
Svendsen og Øvrum er kanskje likere. De er begge sivilingeniører. Har lang fartstid i selskapene, og nyter stor respekt både internt og eksternt. En forskjell er det at Øvrum (tilsynelatende) gjerne reiser til Brasil, mens Svendsen ikke synes å være det spor interessert i Thailand, der hun etter sigende var tiltenkt rollen som sjef for Dtac.
Det er altså noen forskjeller. Men ikke større enn at det går an å si at den ene toppsjefen har klart det. Mens den andre strir med å få det til.
En av grunnene har trolig å gjøre med historien. Som en avgått Telenor-leder (og de er det etter hvert mange av - se blant annet DN.no i dag) sier til TU: "Vår kollektive hukommelse rommer en del".
Det har noen og enhver fått erfare. Og der hvor Sætre nyter stor respekt - for sin integritet og bakgrunn - kommer Brekke til kort.
Forfølges av CV-jukset
Alt for mange - og spesielt de som har jobbet hardt for å komme gjennom studienes nåløye - vil alltid huske saken Kapital avslørte, om tusket med CV-en til Brekke.
Det har brent seg fast. Og det kommer opp - igjen og igjen. Senest i saken fra VG i går, som også meldte at dersom du skal bli leder i Telenor, så må du ha erfaring fra Asia. Vel og bra, det. Store deler av omsetningen til Telenor kommer nå derfra. Men veier det eventuelt opp for å ha jukset med CV-en?
For det er dessverre slik, at (for) mange aldri vil anerkjenne Sigve Brekkes posisjon i Telenor. Han sliter med respekt - både internt og eksternt. Uansett om han nå endelig blir kvitt Berit Svendsen - som fremstår som å gå Brekke en høy gang i utdannelse, integritet og, nettopp, naturlig respekt.
Dessverre gjør vi mennesker noen ganger ting vi ikke får ugjort. Sigve Brekkes juks med CV-en er en slik handling. Historien har ført til at for mange ser med et skjevt blikk på topplederen som trikset med egne papirer på vei mot toppen. Det ville bare vært en måte å håndtert det på - nemlig å legge seg flat og innrømme det hele. Og da helst i tospann med headhunter Egon Zehnder - som også fortsatt må regne med å slite med omdømmet etter denne saken.
Slik det har blitt, vil Brekke aldri fullt ut kunne ta rollen som den trygge og respekterte toppsjefen i Telenor, slik Eldar Sætre har gjort i Equinor. Alt for mange - internt og eksternt - vil slite med å respektere mannen, i den rollen han nå har. Sløret vil alltid ligge der, om at han fikk jobben av andre grunner enn kvalifikasjonene. Og at det MÅ ha vært mulig å finne "en Telenors Eldar Sætre".
Om Berit Svendsen heller skulle hatt toppjobben? Det vet vi ikke. Men det har egentlig ingen ting med saken å gjøre.
