Russlands forbud mot import av en rekke mat- og landbruksprodukter fra Vesten er helt urimelig, mener utenriksminister Børge Brende (H)
Russland kunngjorde torsdag at landet vil stanse import av frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk og melkeprodukter fra EU-landene, USA, Canada, Australia og Norge.
Brende sier regjeringen tar de russiske tiltakene alvorlig, men legger til at det er for tidlig å fastslå hvilke konsekvenser de kan få for norske bedrifter.
– Vi gjennomgår nå tiltakene sammen med EU og andre berørte, og vi vil sammen vurdere hvordan vi best kan håndtere dette, sier utenriksministeren.
Han sier at regjeringen, som tidligere varslet, tar sikte på å slutte opp om de nye EU-tiltakene etter konsultasjoner med Stortinget.
Les også: Her skal Ukraina få nye oljeprodukter fra
FHL frykter full stans
Full stans i eksport av laks og annen sjømat til Russland. Dette er den dramatiske utviklingen Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) ser for seg etter Russlands svar på vestlige sanksjoner.
FHL har ikke fått endelig bekreftelse på de russiske sanksjonene, men sterke signaler om at det går i den retning. Og verdiene er store: Fersk laks og ørret for 4,2 milliarder kroner i året, frosset pelagisk fisk for ytterligere 1,1 milliarder.
– Bildet er ikke helt klart, men alt tyder på at norsk sjømateksport blir hardt rammet. FHL holder nær kontakt med myndighetene og har fått signaler som tilsier at forbudet rammer våre bedrifter, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad til NTB.
FHL har 500 medlemsbedrifter som står for 80-90 prosent av omsetningen i næringen. Eventuelle sanksjoner vil ramme 25 laksebruk og et titall bedrifter som driver med pelagisk fisk, alle godkjent av russiske veterinærmyndigheter.
Les også: EU-minister: – Næringslivet må godta sanksjoner
Ikke helt svart
På kort sikt vil eksportstans skape store avsetningsproblemer i næringen, men bildet er ikke helt svart. Norsk laksenæring har vært utestengt fra det russiske markedet tidligere (i 2006), og da ble situasjonen brukt til å opparbeide nye markeder, blant annet ble det fri adgang til markedene i EU og USA.
– Selv om det blir omstillingsproblemer, vil det nok på sikt være mulig å eksportere mer til disse markedene. Laksenæringen har snudd seg før. Russland utgjør 10 prosent av norsk lakseeksport, og vi håper at økende behov i andre markeder kan erstatte eksporten til Russland, sier Kvistad.
Han betegner situasjonen som atskillig mer dramatisk for de pelagiske fiskeslagene som sild, makrell og lodde. Her er problemet at Russland er eneste avtaker, siden også Ukraina som marked falt bort på grunn av urolighetene. Totalt er dette verdier på rundt 1,1 milliarder i året.
Les også: Dette er EUs svært spesifikke sanksjonsliste mot Russland
Fisken tar støyten
Kvistad sier at FHL har løpende kontakt med Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Innretningen på de russiske sanksjonene var torsdag ettermiddag ikke helt klar, men at det for Norges vedkommende er sjømaten som tar hovedstøyten, synes hevet over tvil.
Landbruks- og matdepartementet opplyser til NTB at eksporten av ost til Russland i 2013 var på 650 tonn, til en verdi av 25 millioner kroner. For andre berørte landbruksvarer oppgis eksporten å være marginal. Dette er områder som melk, kjøtt og frukt.
FHL viser til at det har oppstått en helt spesiell situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Kvistad understreker at myndighetene må tenke på kompensasjonsordninger for de bedriftene som kun driver med pelagiske fiskeslag, og som nå møter veggen.
Tidspunktet er også svært dårlig, ettersom store volum laks skal slaktes på kort tid.
Les også:
Seadrill annonserer storkontrakter med Russland - timer før sanksjonene trer i kraft
