Brenselcellen til Shell Technology Norway blir en av verdens største brenselceller. Den vil være utstyrt med etterbrenner som ytterligere øker virkningsgraden til denne allerede svært effektive måten å konvertere naturgass til elektrisitet på.
Shell Technology ble offisielt etablert 5. november i år med en avdeling i Oslo og en i Stavanger. Den nye organisasjonen, som vil bli trappet opp til 20 personer, får ansvar for fagområder hvor Norge peker seg ut som et spesielt interessant land. Helge Skjæveland vil få ansvar for den delen av organisasjonen som skal jobbe med bærekraftig energiutnyttelse. - Vi vil velge ut prosjekter som utnytter energien bedre og forurenser mindre enn dagens teknologi, sier han.
Bruken av høytemperatur keramiske brenselceller som kan mates med naturgass direkte passer godt inn i denne tankegangen. Bakgrunnen for Shells interesse for denne teknologien er ønsket om å finne en vesentlig mer miljøvennlig strømkilde på offshoreinstallasjonene.
- CO2 -beskatningen var også et viktig moment for at Shellkonsernet satser på denne teknologien her i landet. I første omgang er det en alternativ kraftkilde vi jobber med, men i fremtiden kan det bli et marked for CO2 som drivgass i oljefelter, og da blir brenselcelleteknologien enda mer interessant, sier Skjæveland.
CO2 -konsentrator
En viktig årsak til at Shell videreutvikler brenselcelleteknologien fra Siemens Westinghouse er å produsere eksos med ren CO2 . I en konvensjonell keramisk brenselcelle kommer eksosgassen ut sammen med nitrogenet i luftet. Shell har videreutviklet teknologien for å skille de to gassene. For å klare det har det vært nødvendig å utvikle bedre tetninger enn det som har vært tilgjengelig tidligere.
Ingen av de andre teknologiene for CO2 -fri gasskraft har et så høyt el-utbytte som Shells brenselcelleprosjekt. I utgangspunktet gir SOFC-anlegget som Siemens Westinghouse leverer under 50 prosent utbytte. Shell har forbedret teknologien og utviklet det de kaller en etterbrenner. I utgangspunktet konverteres 85 prosent av metangassen i primærcellen. Etterbrenneren øker dette til hele 98 prosent, og det bringer el-utbyttet godt over 50 prosent. I praksis er etterbrenneren også en keramisk brenselcelle som kan utnytte det som er igjen av metangass i i eksosgassen. I større, fremtidige anlegg vil den varme eksosgassen fra høytrykk brenselceller drive en integrert gassturbin med generator, og deretter la restvarmen lage damp og drive en dampturbin med generator. I et slikt anlegg vil el-utbyttet kunne bli på over 70 prosent, og det er over ti prosent mer enn det gasskraftverk uten noen form for CO2 -ekstraksjon klarer.
Store muligheter
Skjæveland tror keramiske brenselceller vil kunne bli et svært viktig element i vår fremtidige kraftforsyning. Et utnyttelsesområde vil være å konvertere gamle gassfelt, som ikke lenger er lønnsomme til miljøvennlige offshore kraftverk. Ved å montere keramiske brenselceller om bord på plattformen vil feltenes levetid kunne strekkes ytterligere 20 år. CO2 -gassen de produserer vil enkelt kunne reinjiseres.
Shell Technology planlegger et anlegg på mellom 2 og 5 MW. - Går det som vi håper, kan vi starte dette anlegget allerede i 2005, sier Skjæveland. Allerede til sommeren starter byggingen av kraftverket. Selve brenselcellen leveres på høsten neste år. Når anlegges kjøres i gang på vårparten 2004, vil Shell ha brukt 130 millioner kroner på anlegget.
