Ideen om en elektrisk motorvei til oljeplattformene i Nordsjøen kan snart bli et konkret prosjekt. Siemens Oil & Gas tror på planen og vil gjerne være med. Olav Fjellså, direktør for industrielle relasjoner i BP Amoco, forbereder et møte tidlig i desember med andre operatører og aktuelle underleverandører, til sammen 15 – 20 selskaper. Invitasjoner blir sendt ut i disse dager, men Fjellså vil ikke si noe om hvem som kommer.
– Vi må få overbevist de andre, det er viktig å få med så mange som mulig, sier Fjellså. Han antyder at prosjektet skal konkretiseres og formaliseres etter dette møtet, og at et begrenset antall selskaper vil være med videre. I så fall kan beslutningen om en utbygging tas i løpet av neste år.
Entusiastisk
Siemens AS er blant de selskapene som er sterkt interessert i BPs visjoner. Da Teknisk Ukeblad tidligere skrev om saken (TU 39/00), uttrykte en Siemens-ansatt skepsis til et slikt prosjekt. Senioringeniør Terje Knutsen i Siemens AS Oil & Gas er mer entusiastisk: – Vi tror det er realistisk å føre strøm i kabel ut til Nordsjøen, og håper prosjektet blir besluttet allerede i første kvartal neste år, sier Knutsen.
Siemens har en teknologi ikke ulik den ABB har, som nå later til å bli standarden for overføring av energi. Denne HVDC-teknologien (High Voltage Direct Current) er basert på såkalt IGBT-teknikk (Insultated Gate Bipolar Transistor). I dag har krafttransistorer av denne typen en sperrespenning på rundt 4,5 kV. Knutsen venter at denne vil øke til 6-7 kV i løpet av få år. Sperrespenning eller isolasjonsspenning er et uttrykk for hvor høy spenning som kan ligge over transistoren uten kortslutning.
– Krafttransistorer har vært benyttet i en ti års tid for lavspent. For høyspente motordrifter har slike krafttransistorer vært i bruk i et par år. Ved å seriekoble slike krafttransistorer er andre anvendelsesområder aktuelle. Teknologien er ikke ny, det er snarere snakk om å se nye muligheter å bruke den på, sier Knutsen. Han karakteriserer BP som foregangsselskap. – De tenker nytt, det er positivt.
Skal-skal ikke?
Restlevetiden til installasjonene vil være avgjørende for lønnsomheten. Siemens tror 15 år vil være tilstrekkelig til å gjøre investeringene lønnsomme, men dette vil avhenge sterkt av investeringskostnaden pr. MW samt den særnorske CO2-avgiften. Systemet Siemens tilbyr er modulært bygget opp. Hver modul kan overføre i overkant av 200 MW.
Verken Siemens eller BP vil i dag uttale seg sikkert om hvor terskelen ligger for å kunne fyre av startpistolen. BP åpnet med studier av 68 plattformer, men det er lite sannsynlig at det er aktuelt med et så høyt antall. – Vi har identifisert syv interessante områder, av disse kan to vise seg aktuelle for å lage clustere med en omformer plassert på en utrangert plattform, sier Fjellså.
For Siemens er ikke minst effektbehovet overført fra land avgjørende, ikke størrelsen på clusteret. – Leverandørenes konsepter er modulære, kostnaden pr. overført MW vil avhenge av utnyttelsesgraden av slike moduler, samt hvilken strategi som velges for tilgjengelighet. Det totale effektbehovet bør nok ligge godt over 100 MW, mener Knutsen.
